Da jeg var i Kina sommeren 05 var det en ting som gjorde meg mer opprørt enn noe annet; at kinesiske myndigheter har klart å slette Den Himmelske Freds Plass-massakren fra folkets hukommelse. De amerikanske engelsklærerne jeg møtte kunne fortelle at kinesiske ungdommer ikke visste at det hadde skjedd noe der, langt mindre datoen (4. juni). De få som hadde hørt noe kunne fortelle at det var Falun Gong-sekten som hadde demonstrert, men de fnøs av antydninger om at staten satte inn soldater mot demonstrantene. Da jeg senere var på Den Himmelske Freds Plass og så en sveitsisk diplomatbil parkere like ved, ble det nesten for mye hykleri for meg – alle diplomatene vet hva som skjer, men kinesiske myndigheter nekter å en gang prate om det. Det var som tatt ut av Orwells 1984 – staten kontrollerer mediene og skriver om historien ved å endre historiebøkene og fengsle de som forsøker å fortelle sannheten.
Nå slår det jo likevel sprekker ettersom en effektiv sensur jo krever at de som sensurerer vet om det som skal holdes hemmelig. Og dermed kommer hyllester på trykk likevel. Skjebnens ironi, eller eventuelt uunngåelig. Jeg er ikke helt sikker.
Det som likevel ødelegger skadefryden min er jo at kinesiske medier neppe kommenterer denne glippen, eller at avisens redaktør fikk sparken for den annonseansvarliges glipp. Og ettersom BBC.co.uk, CNN.com, Reuters og Wikipedia ikke er tilgjengelige i Kina får kinesere flest ikke høre om det heller. I hvert fall ikke når Yahoo oppgir personlige opplysninger om kinesere og Google stenger for søk på “sensitiv” informasjon. Vi kan vel bare håpe at de nye innføringene av eiendomsrett i Kina er enda et skritt på den lange veien mot demokrati. Det er vel strengt ikke så mye vi kan gjøre.
