Ikke nødvendigvis – men ingen kristen kan arbeide i militæret, politiet, el.l. Ikke om man samtidig skal ta bergprekenen seriøst

“For meg som kristen ønsker jeg å følge loven, men jeg makter det ikke.”

Men hele poenget mitt er det følgende: hvordan kan du si at du ønsker å følge loven når du ikke en gang i teorien er pasifist? Jeg kan skjønne at man kan bli revet med og slår tilbake, men om man ikke en gang kan ta inn over seg Jesu budskap når man sitter i sofaen og kan tenke seg om, da blir det for meg hyklersk.

Det er omtrent som å si at “som sunn voksen ønsker jeg å følge legenes anbefaling, men jeg makter det ikke” – og så sier man samtidig at man ikke har tenkt eller ser behovet for å slutte å røyke (jeg kunne skjønt det om man forsøkte å slutte å røyke men ikke klarte det). Man tar enkelt og greit ikke konsekvensene av sitt eget livssyn når konsekvensene blir for vidtrekkende.

Jeg skjønner hva du mener her. Det finnes mange kristne som er hyklere, med hyklere mener jeg de som tror de blir frelst fordi de er så flinke til å følge loven. Jf. fariseere. Bibelen sier klart at mange i den kristne menighet blir stående utenfor bryllupsfesten (jf. lignelsen om kongesønnens bryllup, de 10 jomfruene/brudepikene). Dette er de som kommer i egne klær, lagd sin egen rettferdighet og dermed tror at man blir frelst av gjerninger og ikke av nåde.
Jeg for min del må si at jeg svært ofte kjenner meg som en hykler. Og min hjelpeløse bønn er at Jesus må bevare min sjel og føre meg frelst hjem

De tingene du nevner, militærvesen, rettstat, politi, er ikke nødvendigvis noe som Loven krever avskaffet. Bibelen sier om de kristne at de skal leve I verden, men ikke være AV verden.
For meg som kristen ønsker jeg å følge loven, men jeg makter det ikke. Som Paulus sier i Rom 7:18: “For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke”.
Denne erkjennelsen om seg selv som syndig, men dog ren og rettferdig, himmelen verdig i Kristus, er hard. Etterhvert som man vokser i nåde og kjennskap (ok, litt flåsete måte å si det på!), ser man mer og mer av sin syndige natur og samtidig klamrer seg til nåden i Kristus. En kristen kjemper mot synden (og holde loven), samtidig som den hviler i nåden. I det daglige liv kan dette fortone seg svært vanskelig, og ikke-kristne vil lett kunne legge merke til kristnes tilkortkommenhet og fall.
Kristendommen er full av dobbelheter, og det er vikrlig frusterende synes jeg. Jeg ser fram til himmelen der det gamle er forbi og ingen synd og lov eksisterer.
Du blir kanskje bare forvirret av det her Ars Ethica, men håper likevel du tenker litt over det. Jeg er ingen teolog, men jeg er blitt vist stor nåde som får være et Guds Barn!

Niks. Trodde jeg hadde lest det, men finner det ikke nå. Fragell hadde visst pratet med utenlandske hjelpearbeidere og sitt eget pakistanske nettverk ifm en sak i Pakistan (fritanke.no).

“5. Du bør muligens lære deg forskjellen på ’sunn skepsis’ og tåpeligheter.”

Dette er en sak jeg refererte til et stykke nede i kommentarfeltet i en sak som handler om noe helt annet. Jeg synes ikke du kan forvente at jeg gjør research i en halvtime før jeg ytrer meg. Det som er så fint med bloggformatet er jo at andre (f.eks. deg) kan gjøre deler av researchen, og så kommer vi litt nærmere sannheten alle sammen.

“7. Han kan strengt tatt også la seg hive frem og tilbake av folkemening. Den ene dagen blir han revet med av flere tusen på kristent møte, neste dag møter han andre religiøse ledere som ber om mer land de og….”

Godt poeng.

“8. Det eneste som er fakta her er at Levi Fragell sier at Goud sa X til ham, mens Arild Edvardsen sier at Goud sa Y til ham. Da spørs det ikke om din dom over Edvardsen mer baserer seg på at du er uenig med ham, og derfor foretrekker å forholde deg til den versjonen du liker.”

Det er klart at Edvardsens “helbredelser” farger synet mitt når jeg ikke har alle fakta på bordet. Det ville det vel også gjort om Edvardsen påstod at han kunne fly eller at han mente han egentlig var en hest. Eller noe annet umulig.