“Høyres stortingsgruppe har med stort flertall vedtatt å støtte en felles ekteskapslov under forutsetning av at regjeringen i sitt endelige forslag ikke bryter med prinsippet om trossamfunns og den norske kirkes selvstyre i trossspørsmål. Som i andre saker respekterer vi at det mindretall, trolig meget få repr, stemmer annerledes. Jeg vil m a o som resten av partiledelsen, stemme for en felles lov som innebærer at lov om partnerskap opphevet, og jeg kommer for min del ikke til å savne partner-begrepet.

p-k foss”

Dette er ikke en forandring for forandringens skyld. For mange homofile betyr det ikke noe om de må være partnere eller gift, for mange andre homofile betyr det faktisk mye

“Da sier det seg selv, at de som ER partnere av disse, faktisk forbinder partnerskapsbegrepet med sitt eget samliv, akkurat som jeg sa.”

Jeg påpekte bare det faktum at den eneste homofile som har uttalt seg her, har sagt at partnerskap er en tåpelig ordning.

“Denne (virkelige) begrunnelsen for å fjerne partnerskapsbegrepet, er så respektløs at den gir meg fullstendig avsmak, og det viser at dette i sannhet er et tilbakeskritt istedenfor et fremskritt.”

Har du pratet med Staff og Foss? Hvor mange homofile har du egentlig pratet med som støtter ditt syn? Dersom de er enig med meg, mener du da at argumentet ditt faller, eller er dette bare et billig retorisk grep? Dersom 80% av homofile mener at partnerskap er et nedverdigende begrep og at en lovendring slett ikke er respektløs, gir du deg da? Eller er det helt irrelevant hva de homofile mener?

“Jeg ser igjen hva du skriver, og saken koker altså ned til det samme igjen, nemlig at ekteskap av mange anses å ha en større verdi enn partnerskap. (…) Slike holdninger kommer jeg aldri til å støtte, og det er skuffende hver gang jeg ser noen gi uttrykk for dem.”

Din argumentasjon tilsvarer å si at jøder ikke burde få ekte statsborgerskap i Kongeriket, ettersom en slik innsigelse baserer seg på at et “statsborgerskap” er mer verdt enn et “jødestatsborgerskap” (fiktivt) og at et forsøk på likestilling dermed er en innrømmelse av at sistnevnte er mindre verdt…?

Mindre søkt kan det neppe bli.

“Om det er “behov for” begrepsdistinksjonen, er overflødig av deg å spørre om, all den tid du selv innser behovet for å distingvere mellom “homofilt ekteskap” og “heterofilt ekteskap”. Det poenget koker med andre ord ned til at du anser det mer adekvat å uttrykkelig presisere den seksuelle legningen enn å bruke de begrepene vi allerede har og som henspeiler på forholdets kjønnssammensetning. Hva denne foretrukne understrekningen av den seksuelle legningen skyldes, kan man bare spekulere i.”

Nei, nei og atter nei.

Jeg mener vi skal bruke ekteskap som betegnelse. Alltid. Og det har jeg ment hele tiden.

Var det enkelt nok å forstå?

Men, de gangen man faktisk har bruk for å gjør forskjell på de ulike typene ekteskap (førstegangsekteskap, ekteskap med barn, homofile ekteskap, ekteskap med adopterte barn, ekteskap med særeie, heterofile ekteskap, enkemenn/kvinner etc.) da kan vi bruke det spesielle begrepet. Og bare når det er behov for det. At du ikke har forstått at det er dette jeg har forsøkt å formidle hele tiden må bety at minst en av oss er idioter eller svært dårlige i kommunikasjon.

Uansett er det godt at vi er enige om at homofile må få de samme rettigheter som heterofile. Så får jeg bare håpe at flertallet ser mitt poeng og knuser ditt mindretall i en eventuell folkeavstemnign ;)

Jeg ser igjen hva du skriver, og saken koker altså ned til det samme igjen, nemlig at ekteskap av mange anses å ha en større verdi enn partnerskap. Dette fant vi vel egentlig ut også lengre oppe, så her er det vel ikke så mye mer å si. Dertil er vi allerede enige om at det skriver seg fra holdninger idet man nedverdiger den ene av likestilte relasjoner (eller mennesker) som er ulike bare av kjønn. Slike holdninger kommer jeg aldri til å støtte, og det er skuffende hver gang jeg ser noen gi uttrykk for dem.

Om det er “behov for” begrepsdistinksjonen, er overflødig av deg å spørre om, all den tid du selv innser behovet for å distingvere mellom “homofilt ekteskap” og “heterofilt ekteskap”. Det poenget koker med andre ord ned til at du anser det mer adekvat å uttrykkelig presisere den seksuelle legningen enn å bruke de begrepene vi allerede har og som henspeiler på forholdets kjønnssammensetning. Hva denne foretrukne understrekningen av den seksuelle legningen skyldes, kan man bare spekulere i.

Om Foss, Staff og deres likesinnede registrerte partnere blir “lei seg” eller ikke når partnerskapsbegrepet blir fjernet, er en hånlig formulering med tanke på hvorfor det blir gjort. Disse menneskene har tross alt levd sammen i – og identifisert seg med – sitt registrerte partnerskap i opptil 14 år allerede (14 år er i så fall respektabelt lenge). Så blir deres samlivsform plutselig dømt som så fullstendig underlegen naboens heterofile samlivsform, at de må finne seg i å bli ansett som å ha levd i en slags “falsk” greie i de årene? Denne (virkelige) begrunnelsen for å fjerne partnerskapsbegrepet, er så respektløs at den gir meg fullstendig avsmak, og det viser at dette i sannhet er et tilbakeskritt istedenfor et fremskritt.

Et virkelig fremskritt (nei, to!) hadde det vært dersom adopsjonsloven nå hadde åpnet for at også registrerte partnere kunne søke om adopsjon; og for det andre dersom regelverket for alle formelt innstiftede samliv – både ekteskap og partnerskap – ble samlet i 1 lov.

Dette får bli mitt siste bidrag her.
:o)

Hvem er dette? Har du snakket med noen av dem?

Den eneste homofile som har uttalt seg her så langt sier at han ikke bruker ordet.

“Jeg har jo vært gift med en mann. Det ville ikke falle meg inn å si at jeg har “inngått et partnerskap” med mannen min.”

Det er trolig ingen som vil bli lei seg når ordet forsvinner, det er ikke noe problem å bytte ut begrepet “partnerskap”, det folk reagerer på er at man skal utvide begrepet “ekteskap”.

“I dag som vi har 2 separate lover for disse, går ikke den reelle likestiltheten så tydelig frem som den burde i et lovverk, og enkelte utenforstående innbiller seg derfor muligens at en- og tokjønnede samliv ikke har samme rettsstilling og/eller status. Den nye fellesloven bør derfor bli KLARERE på dette punktet, ikke mer diffus.”

Dette argumentet kjøper jeg ikke. I begynnelsen av loven definerer man ekteskap, og mer tydelig kan det ikke bli. Med din metode sier loven at ekteskap og partnerskap er så kvalitativt ulike at vi må påpeke at det er to forskjellige ting, og det kommer ikke til å bli oppfattet som full likestilling av så veldig mange andre enn deg og alle de som mener homofilt ekteskap er mindre “verdt” enn heterofilt ekteskap.

““Brødre” og “søstre” behøver vi normalt ikke å presisere i en lovtekst, siden absolutt alle vet at søsken kan være av hvilke(t) som helst kjønn.”

Jeg tror ikke noen kommer til å ikke få med seg lovendringen. Alle kommer til å få vite at ekteskap kan bestå av alle mulige kombinasjoner av kjønn.

vil du sette noe skille mellom brødre og søstre i lovverket når man kan bruke søsken?

Jeg forstår hva du sikter til. Må det være noe enten-eller? Hva skjedde med både-og? Det må bare være en fordel dersom en ny lov om formelt innstiftet samliv er såpass informativ at lovteksten ikke levner tvil om at et innstiftet samliv kan være enten tokjønnet (ekteskap) eller likekjønnet (partnerskap). Husk at partnerskapsbegrepet har vært i bruk i 14 år, så det er allerede godt integrert i språket og i kommunikasjonen vår. Dette bør normalt gjenspeiles i lovteksten. De som har et mer personlig forhold til partnerskapsbegrepet, forbinder det da også med sitt eget samliv, som de en gang innstiftet mer eller mindre høytidelig, idet de var fullstendig klar over at det er like formalisert og aktverdig som et tokjønnet ekteskap.
I dag som vi har 2 separate lover for disse, går ikke den reelle likestiltheten så tydelig frem som den burde i et lovverk, og enkelte utenforstående innbiller seg derfor muligens at en- og tokjønnede samliv ikke har samme rettsstilling og/eller status. Den nye fellesloven bør derfor bli KLARERE på dette punktet, ikke mer diffus. Og det lar seg fint gjøre samtidig med at lovteksten nevner den begrepsdistinksjon vi allerede benytter oss av (og har gjort lenge).

“Brødre” og “søstre” behøver vi normalt ikke å presisere i en lovtekst, siden absolutt alle vet at søsken kan være av hvilke(t) som helst kjønn. Men dersom vi hadde en lov om søsken (hvilket blir sammenligningen her), så skulle jeg absolutt mene at det ville virket naturlig at søstre- og brødre-ordene figurerte noe sted i lovteksten – ja.