Ettersom det har blitt en del skriverier om evolusjonspsykologi her den siste uken, klarer jeg ikke la være å sitere en nyhetssak jeg så både på DN.no og i Aftenposten:
“- Ungguttene peiler seg inn på bedrifter som gir høy lønn og prestisje (…) Kvinnene (…) vil ha gode ledere og en sikker arbeidsplass. Og de legger også større vekt på å finne den rette balansen mellom privatliv og karrière, sier Carlo Duraturo i rådgivningsselskapet Universum, som har gjennomført den årvisse undersøkelsen blant 3615 økonomi- og teknologistudenter på 15 universiteter og høyskoler (…) De mannlige studentene er nok fremdeles mer fokusert på materielle goder enn kvinnene, som i større grad prioriterer etiske verdier, mener Duraturo.
- Det kan se ut som om det fortsatt er et visst skille mellom mannlige og kvinnelige studenter i studieretninger, prioriteringer og dermed i de mest populære arbeidsplassene. Men kanskje er disse forskjellene egentlig i ferd med å bli utvisket. For 30-40 år siden var kjønnsforskjellene muligens adskillig større (…)” (Aftenposten.no)
“Kanskje er disse forskjellene i ferd med å bli utvisket” sier rådgiveren. Ham om det. Det vil i all overskuelig fremtid være flere menn som trekkes mot yrker med status (og som man trives i), mens flere kvinner trekkes mot yrker hvor man trives. Nå må man ha et visst lønssnivå for å trives, men kvinner er ikke i samme grad med på statusjaget som menn er. Dermed vil det aldri kunne bli 100% likestilling om alle skal få nøyaktig de samme insentivene, fordi menn og kvinner vektlegger insentivene ulikt. Ettersom det også er mye variasjon mellom individene - noen kvinner vektlegger status mer enn menn - blir det også umulig å vekte stillingers tilbud om lønn etter kjønn.
I dag er den politisk korrekte holdningen at “skeivstillingen” kan rettes opp om vi bare legger nok sosiale tiltak på plass - vi diskriminerer (kvoterer) i dag for at fremtiden skal kunne bli likestilt. Men selv om mange kjønnsforskjeller er sosial betinget, er det mange adferdsmessige kjønnsforskjeller som er genetisk betinget, og hva gjør vi da? Skal vi endre på terrenget - genene våre - for at det skal stemme overens med kartet? Den slags er i så fall langt inn i fremtiden, men det er i alle fall et alternativ vi på et senere tidspunkt bør ta stilling til. I mellomtiden gjør vi… hva?
Et samfunn som er gjennomført likestilt, utover at alle har de samme mulighetene, er muligens bare et luftslott. I så fall bør vi kanskje spørre oss selv hvor stor pris vi er villig til å betale for et helt likestilt samfunn, dersom det i all overskuelig fremtid ikke er mulig å nå målet.
3 kommentarer
Det første avsnittet i sitatet høres like mye ut som en beskrivelse av evolusjonens konsekvenser som resultatt av en undersøkelse.
Jeg stiller meg ofte spørmål til kost-nytte verdien av slike undersøkelser, når svarene de gir er så åpenbare :)
Nå er det jo nettopp fruktbart å diskutere hvor vidt det er genetiske forskjeller vi prøver å utjevne, eller om det er sosiale forskjeller det er snakk om.
Du har nok rett i at et sted må grensen gå. Til tross for at det er sosialt skapte kjønnsforskjeller er det ikke gitt at vi skal utjevne disse totalt. Det vil nok ikke være mulig.
Men det er vel ikke så mye som tilsier at det kjønnsskillet på arbeidsmarkedet er genetisk skapt, og ikke en sosial konstruksjon?
Aksel: det er en god del som tilsier at f.eks. det faktum at menn innehar flere lederstillinger har en biologisk forklaring (jeg har skrevet litt om denne forklaringen her).
Eksempelvis ser vi at selv i yrker der kvinner er i stort flertall (eks. sykepleiere), er menn kraftig overrepresentert i lederstillingene.
Så gjelder det å holde tunga rett i munnen og huske på at bare fordi noe er “naturlig”, så er det ikke nødvendigvis riktig.
Send en kommentar