Ars Ethica

Evolusjonspsykologi er noe mange elsker å hate. Kristenkonservative og andre religiøse som tror på en bokstavelig skapelse eller intelligent design og en del kulturrelativister, feminister, kommunister og anarkister har til felles at de har problemer med å godta evolusjonspsykologien. De religiøse fordi de ikke godtar premisset – evolusjonsteorien – mens de andre gruppene fordi de gjerne trenger å tro på at mennesker blir født med en “tabula rasa” slik at alle problemer i samfunnet kan endres bare vi endrer kulturen.

Jeg kommer her ikke til å argumentere for evolusjonsteorien; det er gjort svært grundig mange ganger før, blant annet her. Dersom du er uenig i at mennesket stammer fra apene, kan du lese denne artikkelen og plassere kommentarene der.

I: Det finnes både proksimale og ultimate forklaringer

Noe mange reagerer på ved evolusjonspsykologien, er at mennesker angivelig gjør ting kun for å maksimere sine egne geners gevinst – noe som ikke stemmer ikke med hverdagens observasjoner av mine egne handlinger. Når jeg lar blikket hvile et halvt sekund ekstra på forsiden av Vi Menn, er det ikke fordi jeg anerkjenner kvinnemennesket der som en god kandidat til å bære frem mine gener, men fordi jeg – som alle hetrofile menn – liker å se på damer. “Jeg liker å se på damer” er da den proksimale forklaringen på min handling, på samme måte som “fordi den mangler pigment i pelsen” er den proksimale forklaringen på at isbjørnen har hvit pels. Evolusjonsteorien går ikke i strupen på de proksimale forklaringene, men forsøker å se på de ultimate forklaringene: hvorfor liker jeg å se på damer, og hvorfor synger sangfuglene? Evolusjonspsykologien mener forklaringen på de ultimate spørsmålene er å finne i miljøet genene våre er tilpasset.

Min adferd når jeg står i køen på Prix er dermed “styrt” av genene mine. Adferden min var også “styrt” da jeg tok med meg en pose potetgull og en sjokoladeplate selv om jeg vet at jeg ikke har godt av fettet og sukkeret. En stor stråmann kommer nå til syne – hva med alle de gangene jeg ikke valgte potetgull og sjokolade; jeg kunne jo like gjerne latt være? Ja, selvsagt. Evolusjonspsykologien tar bare for seg de ultimate forklaringene (hvorfor liker folk fett og sukker?), ikke de proksimale (hvorfor valgte jeg potetgull og sjokolade? Fordi jeg hadde lyst på det, så klart!).

II: Hjernen er et fysisk system

Hjernen er et fysisk system. Den er designet (av evolusjonen) for å generere adferd som er tjenelig i de situasjoner og omgivelser du befinner deg i. Hjernen består av nevroner, og styres helt og fullt av fysiske og kjemiske lover. Det betyr at alle tanker, følelser og idéer jeg har er et resultat av kjemiske og fysiske prosesser som foregår inne i hjernen min. Omtrent som en svært avansert datamaskin.

Hjernen er utformet i samspill mellom genene mine og opplevelsene jeg har. Eneggede tvillinger har identisk DNA, og dersom de vokser opp hver for seg blir de svært like på en rekke personlighetstrekk – og dersom vi sammenligner med toeggede tvillinger (som i snitt bare deler 50% av genene med hverandre) kan vi regne ut hvor stort bidrag genene gjør. For The Big Five Personality Traits får vi mellom 40% og 60% bidrag fra genene (se på bildet til høyre for en rekke andre trekk). Resten kommer formodentlig fra opplevelser og erfaringer man har gjort seg gjennom livet.

Dersom du tror på at menneskers adferd genereres av en sjel som bor utenfor hjernen, kommer du ikke til å godta evolusjonspsykologi, samtidig som du selv må finne forklaringen på en del ellers svært besynderlige problem. Forhåpentligvis kan du vurdere saken annerledes når du har sett hvor godt evolusjonspsykologien “henger sammen”. Å avvise en vitenskapelig sammenhengende teori som usann fordi den fører til konsekvenser du synes er ubehagelig (eks. “vi har ingen sjel”), er i alle fall i mine øyne intellektuelt høyforræderi.

III: De nevrale kretsene ble designet av naturlig utvalg for å løse problemene forfedrene våre støtte på i utviklingshistorien

Når du kjenner duften av dritt, rynker du på nesen. Dritt er en smittekilde som vi er designet til å holde oss unna, og i alle fall ikke spise (bare tanken på det er jo motbydelig og gjør at vi får lyst til å – bekvemmelig nok – kaste opp). Designeren bak slik atferd er det naturlige utvalget. Over hundretusenvis, ja, millioner av år har genene “konkurrert” med hverandre. De genene som fikk sine eiere til å lage flest kopier av seg selv, spredte seg (merk at vi definerer “gen” ganske løst i denne sammenhengen). Når vi snakker om atferd, tenker vi at den er forårsaket av nevrale kretser i hjernen. Noen er hardkoblet inn i hjernen fra fødselen av, andre er nesten helt ferdig koblet og trenger bare de rette stimuliene for å virke, mens andre må læres inn “fra bunnen av”.

Vi kan se for oss tre personer som har nevrale nettverk for luktgjenkjenning av dritt – en som ikke bryr seg om lukten av dritt, en som synes den lukter godt og en som synes den lukter ekkelt. Den som synes at dritten lukter vondt vil få færrest syke avkom, og over tid vil tilfeldighetenes spill gjøre at genet for dritt-lukter-vondt-nettverket spre seg. Konklusjonen er altså at de nevrale nettverkene som løser problemer i forfedrene våre sin hverdag, spredte seg i befolkningen.

IV: Bevisstheten er bare toppen av isfjellet; det meste som foregår i hodet ditt er skjult fra deg, og resultatet er at den bevisste opplevelsen kan lure deg til å tro at de nevrale kretsene er enklere enn de egentlig er.

De nevrale kretsene du bruker for å lese dette og når du titter ut av vinduet er overraskende komplekse. Når mennesker får hjerneskader kan hjernen bli ute av stand til å løse enkelte oppgaver, og det vi ikke tenker over til daglig blir plutselig åpenbart. Her er noen egenskaper som du kan miste om du er virkelig uheldig med et slag: objekters visuelle form, at noe forandrer seg eller beveger seg, retningen av en bevegelse, avstanden til det du ser på, farger, at noe er et menneske, og gjenkjenning av ansiktet. Det er fullt mulig å få skader som gjør at bare én av disse funksjonene forsvinner, og det er først da at vi kan begynne å innse hvor komplisert hjernen vår egentlig er. Husk at alt dette skjer uten at vi tenker over det; når du gjenkjenner en venns ansikt skjer det helt uten at du tenker over hvor mange prosesser som egentlig er i arbeid. Og på samme måte har vi svært kompliserte nettverk som påvirker vurderingene vi gjør før vi tar et valg.

V: Ulike nevrale kretser i hjernen løser ulike tilpasningsproblemer.

På samme måte som hjertet, lungene og leveren har delt arbeidsoppgavene seg imellom, har vi funksjonelle moduler i hjernen. Noen nevrale nettverk tar seg av syn mens andre tar seg av valg av mat ved hjelp av lukt – disse nettverkene kalles gjerne moduler. Så langt har man oppdaget en hel rekke egenskaper som påvirkes av slike innebygde moduler: læring av språk, unngåelse av incest,jukser-detektor, kjønnsforskjeller ved sjalusi og mange andre.

Donald E. Brown systematiserte data fra alle studerte kulturer, og fant mange hundre trekk som er felles for alle – altså samtlige – kulturer. Den naturlige konklusjonen blir da at disse trekkene enten er nedarvet gjennom kulturen til Y-kromosomale Adam levde i for 60 0000 år siden, eller at genene våre gjør oss mer tilbøyelige til å leve på en bestemt måte.

VI: Det bor hjerner fra steinalderen i hodene våre

Fordi seleksjonen virker så sakte, er de nevrale nettverkene vi nå bærer på tilpasset en helt annen verden enn den vi lever i. Vi elsker sukker, fett og salt fordi dette var mangelvarer på savannen, og spiser for mye av det selv om vi vet at det tar livet av oss. Vi har fobier for slanger, edderkopper og høyder, selv om det er biler og tobakk vi burde være redde for. Vi elsker å høre sladder om mennesker for å ha oversikt over det sosiale landskapet vi befinner oss i, og kjøper Se & Hør selv om vi ikke har nytte av å høre rykter om kjendiser vi aldri har møtt. Menn tiltrekkes av vakre nakne damer og kjøper porno, fordi “designeren” ikke forutså at bildet som dannes på netthinnen av kvinnekroppen, like gjerne kunne komme fra glanset papir eller en dataskjerm. Men vi kan også lure designeren tilbake; ved at kvinnene tar p-piller kan vi nyte sexen (proksimal årsak), selv om lysten er der for at vi skal lage flere avkom (ultimat årsak).

Jeg har tidligere skrevet om voldtekt og evolusjonspsykologi. Å bli voldtatt i et steinaldersamfunn er noe som er svært lite gunstig for kvinnens gener, ettersom hun dermed må bruke ni måneder på å bære frem et barn som ikke nødvendigvis har gode gener eller oppvekstvilkår (det er heller ikke bra for foreldre, søsken eller en eventuell kjæreste, slik at disse har utviklet en tendens for å hevne voldtekter). De kvinnene som hadde den spede begynnelse til en nevral krets for unnvikelse av voldtekt, ville nødvendigvis i større grad kunne oppfostre sine egne barn – og slik fortsatte det. I dag vil fortsatt ikke kvinner ha sex med noen de ikke har valgt selv (proksimal årsak: fordi voldtekt er noe av det verste en kvinne kan oppleve), selv om de nå kan da en angrepille, p-pille eller abort og dermed unngå den ultimate årsaken til at trekket oppstod (ultimat årsak: dårligere forhold for genene).

Å gå fra “er” til “bør”

Mange kritiserer evolusjonspsykologien fordi den hvordan noe er. Evolusjonspsykologien kan aldri fortelle oss hva som er rett eller galt – det må vi vurdere selv. Det evolusjonsteorien og all annen vitenskap gjør, er å gi oss fakta. Eksempelvis kan vitenskapen fortelle oss at jøder er identiske med andre mennesker (tyske jøder er eksempelvis genetisk mer like tyskere enn de er like russiske jøder), men det er vi selv som må trekke konklusjonen “jøder er like mye verdt som andre mennesker”. På samme måte har man i studier vist at det er ørsmå men statistisk signifikante forskjeller i IQ mellom ulike raser, men om svarte mennesker har lavere IQ og løper raskere enn hvite, betyr det overhodet ikke at de er mindre verdt. Og igjen, dersom det er slik at kvinner er mer omsorgsfulle og menn mer hardtarbeidende enn kvinner og dette skyldes genene våre, så er det igjen bare en konklusjon bygd på fakta. For å bruke resultatene til noe, må vi ta i bruk etikk.

Dersom det er forskjeller mellom kvinner og menn som evolusjonspsykologien oppdager, er det for meg naturlig å bruke funnene til å jevne ut forskjellene – på en måte som faktisk virker. Men for å kunne gjøre det på en effektiv og fungerende måte, må vi anerkjenne at forskjellen er der og hva som forårsaker den. Å nekte for at en eksisterende forskjell er der, er lite fruktbart. Vi må tørre å se problemet i øynene for å kunne bekjempe dem.

Videre lesning:
Kommunister og hardbarka sosialister kan ta en titt på A New Darwinian Left for å lese om hvordan venstresiden kan ta inn over seg evolusjonsteorien uten å gi opp prinsippene sine.
Steven Pinkers The Blank Slate anbefales også på det sterkeste.

KILDER:
For denne gjennomgangen har jeg tatt utgangspunkt i en webside om evolusjonspsykologi som er skrevet av Cosmides og Tooby, to anerkjente forskere innen feltet evolusjonspsykolgi. Jeg slenger også inn noen tanker fra bøker skrevet av en profilert populærvitenskapelig forfatter og forsker innenfor evolusjonspsykologi, Steven Pinker (mannen bak bøkene “How The Mind Works” og “The Blank Slate”). Jeg har også brukt noen forelesningsnotater fra faget BI2041: Human Evolusjon og Atferd, og bakgrunnskunnskap om nevrale nettverk fra NEVR8010: fysiologisk psykologi og kognitiv nevrovitenskap.