Ars Ethica

“Den som avbryter svangerskap eller medvirker hertil uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede… straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år.” (Straffelovens paragraf 245)

Det er interessant å se at loven ikke er lik for alle mennesker, men sier at fostre under 12 uker regnes som en del av mors kropp, fostre frem til 18 uker har et visst rettsvern, mens fostre over 18 uker har rettsvern - uten å sidestilles med voksne mennesker.

“Drapsparagrafen gjelder personer som er født, eller kanskje noen svært spesielle tilfeller hvor det var på et så sent i graviditeten at kvinnen så og si var fødende”, sier jusprofessor Karl Søvig ved UiB til Dagbladet.no.

Nøyaktig når blir et foster til et fullverdig menneske? Jusprofessoren sier ved fødselen, eller litt før. For ett sted må vi jo sette grensen - også når grensen egentlig ikke er der. Men er dette helt riktig, og da i tråd med folks rettsoppfatning?

At lovtekstene sier noe, betyr ikke at det er i tråd med folks relle moral, ta for eksempel straffen for grovt ran kontra det å voldta noen. Men personlig tror jeg faktisk at folk mener at et drap eller et uaktsomt drap av et ufødt barn eller et foster ikke er like ille som å drepe et voksent menneske. Jeg har tidligere skrevet om Bibelens faktisk syn på abort, og selv om Bibelen er taus på veldig mye så sier den faktisk noe om hva mennesker for over 2000 år siden anså for å være rett og galt:

“And if two men strive and smite a woman with child and her child be born imperfectly formed he shall be forced to pay a penalty: as the woman’s husband may lay upon him he shall pay with a valuation. But if it be perfectly formed he shall give life for life eye for eye tooth for tooth hand for hand foot for foot burning for burning wound for wound stripe for stripe.”Exodus 21:22-25, Septuagint-oversettelsen*

Jeg tror ikke på Bibelens ufeilbarlighet, men jeg tror at denne lovteksten er ganske tett opp mot hva folk flest anser for å være riktig. Uaktsomt drap av fostre som ikke er fullt utviklet (”imperfectly formed”) er ikke å anse som et “ekte drap” på linje med drap av fostre som var fullt utviklet (”perfectly borned”) - det er implisitt at alle drap skal straffes med øye for øye-regelen. Man kan også merke seg at på samme måte som de gamle jødene måtte bruke skjønn fordi noen klar grense mellom “perfectly formed” og “imperfectly formed” ikke finnes, så må vi også bruke skjønn.

Virkeligheten er ikke så enkel som man kanskje skulle ønske.