Ars Ethica

Hvordan skal jeg, når jeg en gang blir lege, møte pasienter som har åndelige opplevelser som ikke passer inn i min snevre “virkelighets oppfattning”(sic)? Jeg som har en så hovmodig holdning?

Dersom en pasient begynte å prate om sine åndelige opplevelser ville jeg i utgangspunktet nikket, smilt og penset samtalen videre. Akkurat som en rørlegger ville gjort med en av sine kunder: pasientene har kommet for å bli friskere og sunnere mennesker, og da ville det vært helt feil å bekynne mitt syn på virkeligheten. Likevel er det viktig å danne seg et kjapt inntrykk av de åndelige opplevelsene. Har de nettopp oppstått? Hva består de av? Er de et problem for pasienten eller omgivelsene hans?

Voldsom religiøsitet som nettopp har oppstått kan skyldes temporallappsepilepsi som gir religiøse opplevelser. Dostojevski beskriver temporallappsepilepsi slik: (merk at det ikke er en billedlig men bokstavelig beskrivelse av hvordan det kan være å oppleve epilepsien)

“What matter though it be only disease, an abnormal tension of the brain, if when I recall and analyze the moment, it seems to have been one of harmony and beauty in the highest degree–an instant of deepest sensation, overflowing with unbounded joy and rapture, ecstatic devotion, and completest life?”

Slik epilepsi kan skyldes alvorlige sykdommer og bør undersøkes om de har oppstått plutselig. Det er viktig å ta pasientene på alvor og forklare dem at dette kan skyldes noe helt naturlig, og at de ikke er “gale” selv om de opplever at tiden stanser, at de ser seg selv utenfra, at stemmer prater til dem eller at de plutselig kan se inn i den umiddelbare fremtiden. Og dersom et antiepileptika eller kirurgi fjerner disse opplevelsene var vel neppe Gud inne i bildet i første omgang?

Ellers kan enkelte schizofrene (de har ikke splittet personlighet, men hører stemmer) ha veldig “overnaturlige” erfaringer. Enkelte tar inn radiosignaler fra CIA, romvesnene eller en ukjent person. Andre hører Jesus prate til dem; schizofrene har jevnt over mye religiøsitet i livene sine (Mohr & Hauguelet, 2004). For en del av disse pasientene kan det å fjerne sykdommen også ta med seg de “religiøse opplevelsene” slik at de heller går uten medisiner enn med. En liten anekdote: En lege jeg kjenner hadde en schizofren pasient som var overbevist om at barnet hun bar på var antikrist og at hun enten måtte dø selv og ta barnet med seg, eller så gikk hele verden under (pasienten ble heldigvis tvangsinnlagt i siste øyeblikk). Så kan man jo spørre seg hvor grensen mellom galskap og religion går.

Religion kan uansett være en plage for psykisk friske mennesker: den homofile tenåringen/familiefaren som er deprimert og suicidal. Den svært religiøse tenåringsjenta som har blitt voldtatt av predikanten og ønsker å ta abort. Den svært troende kvinnen som tror hun er syk som en straff fra gud(ene) for noe hun har gjort – eller kvinnen som tror hun kan bli frisk ved bønn eller helbredelse og derfor ikke trenger å ta medisinene sine.

I alle slike tilfeller tror jeg det er nyttig å kunne en del om de ulike religionene. De som kjenner meg vet at jeg er god på å spille Djevelens Advokat, og i slike sammenhenger tror jeg den egenskapen er viktig. Målet er jo å få pasienten frisk på kort og lang sikt, og da hverken kan eller skal man begynne å tukle med livssynet til noen eller diskutere ut fra ens eget ståsted – enten man tror eller ei. I tilfellet med den suicidale mannen eller den religiøse jenta som ønsker å ta abort på grunn av skammen ved å få barn utenfor ekteskapet, tror jeg det er nyttig både å kunne “snakke pasientens språk” og å kunne representere et aksepterende og åpent livssyn – selv om jeg ikke nødvendigvis tror på det selv. Man må liksom møte pasienten der pasienten er.

Jeg tror på at folk skal få ha troen sin i fred. Jeg misliker folk som aktivt går ut og presser troen sin på andre. Dersom man ikke selv klarer å komme andre i møte og ved det tåler være litt “hyklersk” tror jeg man vil ha vondt for å bli noen god lege På samme måte som jeg ikke tror kategoriske abortmotstandere – som vil nekte å henvise pasienter til en abort de har krav på – vil bli en god lege (se forøvrig en spennende debatt om dette på Morbus Norvegicus).

Hensikten med denne bloggen er åpenbart ikke å møte surferne “der de er”, så tror du tonen på denne bloggen er lik den jeg ville tatt på legekontoret, ja da tar du feil.

Post Script: anbefaler forøvrig å ta en titt på denne svært morsomme videosnutten om en spesiell gruppe religiøse som er svært aktive i å skyve troen sin over på andre…