Akkurat nå skriver jeg på en semesteroppgave i BI2041: Human Evolusjon og Atferd. Spennende greier. Temaet jeg har valgt meg er kjønnsforskjeller innenfor seksuell sjalusi, og det er egentlig overraskende hvor mange forskjeller det er*. For å nevne de man har bevis for:
1. Menn blir mer opprørt enn kvinner av seksuell utroskap
2. Kvinner blir mer opprørt enn menn av emosjonell utroskap
3. Menn har større oppmerksomhet for signaler på seksuell utroskap
4. Menn har lettere for å huske signaler på seksuell utroskap
5. Kvinner har større oppmerksomhet for signaler på emosjonell utroskap
6. Kvinner har lettere for å huske signaler på emosjonell utroskap
7. Menn har vanskeligere for å tilgi seksuell utroskap enn emosjonell utroskap
8. Menn har lettere for å avslutte et forhold på grunn av partnerens seksuelle enn emosjonelle utroskap
9. Menn blir spesielt bekymret av rivaler med mer ressurser (rikere, bedre jobb, høyere status etc.)
10. Kvinner blir spesielt bekymret av fysisk attraktive rivaler
11. Menn som er sammen med fysisk attraktive kvinner viser mer sjalu partnervokting (mate-guarding).
12. Kvinner som er sammen med ressurssterke menn viser mer sjalu partnervokting
13. Når partneren er nær eggløsning øker mannenens partnervokting
Dette kommer (som jeg har skrevet om før) av at kvinner og menn har stått overfor ulike utfordringer i miljøet hvor mennesket utviklet seg. En kvinne vet alltid med 100% sikkerhet at hun er barnets mor, mens far alltid vil være usikker. Dermed er menn mest redde for seksuelt utroskap, mens kvinner er mest redde for det emosjonelle (de trenger mannens emosjonelle tilstedeværelse for å sørge for at barnet får fars ressurser). Samtidig er det slik at emosjonell og seksuell utroskap gjerne henger sammen, så både kvinner og menn støtes av utroskap generelt - men den ørlille forskjellen i kjønnenes biologiske forskjeller har ført til de atferdsmessige forskjellene vi ser overfor. Spennende greier.
Nå er ikke dette helt ukontroversielt (da ville jeg ikke skrevet semesteroppgave om det), men kritikerne er få, angriper et fåtall av punktene over, og (som kreasjonister) har de gjerne misforstått teorien de forsøker å angripe.
Oppgaven min skal leveres 25. april, men se ikke bort fra at den blir tilgjengelig på nett når den har fått sensur. I mellomtiden kan evolusjonskritikerne ta på seg den monumentale oppgaven det er å forklare samtlige 13 punkter ut i fra en annen modell.
Edit: Jeg glemte selvsagt å ønske kritikerne lykke til, og det tror jeg de trenger. Så: Lykke til, kritikere.
* listen er hentet fra Letter to the editor: “The evolution of jealousy” av David M. Buss og Martie Haselton, som var på trykk i TRENDS in Cognitive Sciences, vol. 9 No 11 November 2005 (artikkelen, med referanser)
12 kommentarer
12. Kvinner som er sammen med ressurssterke menn viser mer sjalu partnervokting
Tror ikke det, er kanskje ikke resurssterk jeg da? :p
Denne vil jeg gjerne ha en utdypning av:
“de man har bevis for”
Hva slags bevis er det?
O.C.: ingen regel uten unntak ;) Men spøk til side, så er dette snakk om gjennomsnittstall. Så det vil hele tiden finnes en hel del unntak.
Iskwew: det går på spørreskjemaer. 1 og 2 er f.eks. basert på at man spør hva som ville vært verst: om partneren var utelukkende seksuelt utro eller utelukkende emosjonelt utro.
Man har spurt mange tusen mennesker (jeg har ikke det eksakte tallet) i mange ulike land (jeg vet om minst ti) og i 97% av spørreundersøkelsene jeg har tall fra er menn mer tilbøyelige til å svare “seksuelt utroskap er verst” enn hva kvinner er. Undersøkelsen som utgjør de tre prosentene består av homofile og lesbiske - altså ikke akkurat “gjennomsnittspersoner” - og utgjør under en prosent av det totale antallet spurte.
Som sagt finnes det enkelte som er uenige med disse tallene, men det meste av uenigheten kommer av at de har misforstått teorien om kjønnsforskjeller med evolusjonært opphav.
Flott, da var selvtilliten min på topp igjen hihi! Men det er en ganske så interessant liste, og må innrømme at jeg kjenner meg igjen i de fleste av punktene her. Spesielt dette med seksuell utroskap, hvilket jeg tviler sterkt på om jeg noen gang kunne ha tilgitt.
Jeg synes du overdriver litt, N. Du skriver: Slik og slik er det. Det har vært en evolusjon. Derfor må evolusjonen være årsaken til at det er slik det er. Som vi vet fra epidemiologien er det ikke alltid rett å gå fra tverrsnittsundersøkelser til konklusjoner.
Det riktige er vel å si at det er en god forklaringsmodell, og at det sannsynligvis er slik. Det er litt vanskelig å lage retrospektive undersøkelser på atferd for å underbygge funnet…
En ting til, out of curiosity: Er det stor overlapp?
Nå skriver jeg ikke “slik og slik er det” :)
Dersom jeg skulle vært helt nøyaktig, ville jeg nok sagt at det er en god forklaringsmodell, ja. Og som du påpeker er det en stor svakhet ved slik evolusjonspsykologi at den baserer seg på hvordan vi tror livet var på savannen der menneskene utviklet seg - men på den annen side begynner det nå å bli så mange oppdagede kjønnsforskjeller at man like gjerne kan peke den andre veien og si at evolusjonspsykologien underbygger evolusjonsteorien.
Med overlapp, mener du da hvor mye individuell variasjon? På nr 1 og nr 2, er det sånn at omkring 20% av kvinnene mener seksuell utroskap er verst, mens omkring 50% av mennene mener seksuell utroskap er verst. Så her er det betydelig overlapp - men det er en forskjell som krever en forklaring.
Og som sagt er ikke dette helt ukontroversielt blant evolusjonsforskerne (blant de som godtar evolusjonsteorien finnes det minst tre forklaringer utover den jeg presenterte), men vi får se hva jeg ender opp med å konkludere med :)
Man skal alltid stille spørsmål ved undersøkelser, Ars Ethica. For ikke noe kan misbrukes mer enn statistiske undersøkelser.
Hvordan er spørsmålene stilt? Altså hvordan er emosjonelt utroskap definert?
Hvilke land er undersøkelsen gjort i?
Jeg sier ikke at det ikke er korrekt det du angir, men du konkluderer med evolusjon på noe som like gjerne kan være kultur. Og det virker som om du gjør det fordi du i utgangspunktet er tilbøyelig til å mene at det er evolusjon. Det er de brillene du har på.
Spørsmålene bak resultat 1 og 2 er stilt slik:
“What would distress or upset you more {please circle only one):
(A) Imagining your partner forming a deep emotional attachment to that person.
(B) Imagining your partner enjoying passionate sexual intercourse with that other person.”
Ellers er undersøkelsene gjort i Nederland, USA, Japan, Korea, Chile, Spania, Tyskland, Kina, Østerrike og Sverige.
“Jeg sier ikke at det ikke er korrekt det du angir, men du konkluderer med evolusjon på noe som like gjerne kan være kultur.”
Selvsagt kan det være kultur som har forårsaket disse resultatene, men da må man for det første forklare hva denne kulturforskjellen skulle komme av. Og angående mine evolusjonsbriller (som jeg nok er tilbøyelig til å ha på): det virker kanskje som om du mener det du mener fordi du ikke liker tanken på at det er slike forskjeller mellom kjønnene som ligger i biologien? At jeg ikke er den eneste med briller, liksom? :)
Jeg har vel gjerne ikke sagt noe om hva jeg mener? Jeg har stilt deg noen spørsmpl. Du derimot åpner posten med å ønske kritikerne lykke til :o))
For å ha på noen briller så høres det jo ut som noe en lege ville si. Altså du har en eplekjekk tiltro til egen kunnskap og egne vinklinger. Det er jo ikke sjokkerende at leger ser verden slik :o)
I dag er det slik at det er flest kvinner i Norge som tar initiativ til skilsmisse. Noe som sannsynligvis har sammenheng med at kvinner er i stand til å forsørge seg selv. Det handler om kultur.
Når det gjelder at kvinner er mer opptatt av det emosjonelle og menn mer opptatt av det seksuelle, kan man jo spørre seg om det er kulturen eller biologien som gjør det.
“Altså du har en eplekjekk tiltro til egen kunnskap og egne vinklinger.”
Det kommer vel an på hvordan man leser meg. Som jeg skriver, så er ikke det jeg har skrevet helt ukontroversielt, og foreløpig ser det ut som om jeg må forkaste enkelte av kjønnsforskjellene pga for lite bevis. Men sånn er det når man dealer i vitenskap, da må man nesten tåle å endre mening dersom bevisene ikke er sterke nok.
“I dag er det slik at det er flest kvinner i Norge som tar initiativ til skilsmisse. Noe som sannsynligvis har sammenheng med at kvinner er i stand til å forsørge seg selv. Det handler om kultur.”
Kultur spiller selvsagt inn, noe annet ville vært merkelig. Men dette kan ikke kun forklares ved hjelp av å skylde på “kulturen”. Forøvrig er det en hel rekke kjønnsforskjeller som er funnet i 37 undersøkte kulturer (Buss, 1989). Igjen kan man skylde på “kulturen”, men da må man i det minste ha en forklaring parat på hvorfor det er likt over alt… :)
“Når det gjelder at kvinner er mer opptatt av det emosjonelle og menn mer opptatt av det seksuelle, kan man jo spørre seg om det er kulturen eller biologien som gjør det.”
Men da blir spørsmålet: hvordan kom denne forskjellen inn i kulturen i første omgang?
Jeg mener slett ikke at det ikke er forskjell på kvinner og menn, det er det jo. Det problematiske med genetiske eller biologiske forklaringsmodeller er selvsagt at det indirekte fratar mennesket fri vilje og evne til å gjøre frie valg, eventuelt til å ta ansvar for egne handlinger.
Og hvorfor skulle det forøvrig være viktig å si at noe er biologisk nedarvet? Hva skal du i så fall bruke den kunnskapen til? Hva konkluderer du?
“Det problematiske med genetiske eller biologiske forklaringsmodeller er selvsagt at det indirekte fratar mennesket fri vilje og evne til å gjøre frie valg, eventuelt til å ta ansvar for egne handlinger.”
Jeg er enig i at slikt kan virke problematisk ved første øyekast - men dersom det er sant blir “problematisk” litt irrelevant :)
“Og hvorfor skulle det forøvrig være viktig å si at noe er biologisk nedarvet? Hva skal du i så fall bruke den kunnskapen til? Hva konkluderer du?”
Du er helt sikkert enig med meg i at kunnskap kan ha en verdi i seg selv, men jeg er enig i at alt vi ikke kan bruke til noe er bittelitt mindre interessant.
Dette fortjener egentlig en post for seg selv, men kunnskap om biologiske atferdsmessige kjønnsforskjeller kan (tror jeg) bidra til å forklare hvorfor styrerommene ikke fylles opp av kvinner selv om man nå skal kvotere inn, og (analogt til det) hvorfor kvinner ender opp i lavtlønnsyrker rundt omkring.
Hvorfor? Enkelt og greit fordi kvinner ikke er like interesserte i penger og status som menn (noe som kommer fra våre evolusjonære fortid og dermed ikke enkelt kan forandres med et lovforslag). En løsning kunne for eksempel være å bruke andre insentiver enn penger? (jeg skal komme med et bedre svar etter hvert, men dette var det beste som kom på stående fot :)
Send en kommentar