I så måte kan han vurderes ikke bare utifra om hans påstander er falsifiserbare og underbygde, men i hvilken grad det nye perspektivet muliggjør at andre kan lage gode hypoteser og forsøke og underbygge eller motbevise de.

Men: det jeg synes er spennende med dette, er den økende bevisstheten om at tenkning er en fysisk aktivitet. Den finner sted i hjernen vår, og måten vi er skrudd sammen på, gjør at vår livsverden, allerede fra sansningen av, ikke er et enkelt speilbilde av den materielle verden vi sanser.

Denne Dr. Lanza kommer med en ganske bastant påstand uten å komme med noen god begrunnelse. Hvorfor i all verden mener han dette? Er det i det hele tatt noen grunn til å ta folk alvorlig om de ikke kan begrunne sine påstander?

Jeg synes det er spennende at tanken om at aksepten for at vi kun er levende vesener med erkjennelsesaparat som gir oss anskuelsesformer som øker overlevelsen (og ikke representerer virkeligheten) får en del konsekvenser for bla. etikken (absolutismens død?).
…men så snart man gjør tid til en dimensjon som de tre andre (eller gjør alle fire til noe annet?) så stopper det bare helt opp for meg :)

Men har ikke for eksempel Kant sagt dette før? At tid, rom og kausalitet er anskuelsesformer?

Det er jo selvfølgelig spennende å vite mer om hvordan vi oppfatter dette sånn rent sansemessig, og med en større forståelse av at tankene vi tenker også er biologi.

Kurt Vonnegut i den satiriske boken “slaktehus-5″ har et fantastisk bilde av hvordan mennesker lever i verden. Dobørsteformede aliens med hender som hoder forklarer til menneskene hvordan det er å leve med tid som en dimensjon man kan bevege seg fritt i. De ser på mennesker som farer forbi et fantastisk landskap, mens de sitter på et tog, med hodet låst i en retning… Så tror vi det er slik verden ER.

Ars Ethica

Jeg har prøvd å skrive kommentarer her, men enten så er de så tåpelige at du ikke har villet ha de med, eller så det noe som ikke funker. Må man være logget inn fra Blogger for å kommentere?