Dette ser jo ganske spennende ut:
“For years, scientists have tried to develop a universal theory of everything. Steven Hawking predicts that such a theory will be discovered in the next 20 years. A new theory asserts that biology, not physics, will be the key to unlocking the deepest mysteries of the universe, such as quantum mechanics.”(Wired)
Uten å ha fått lest artikkel spesielt nøye (det er travle dager for tiden) må jeg si at dette virker umåtelig spennende. Poenget med Dr. Robert Lanzas teori er altså, slik jeg foreløpig forstår det, at gåtene ved universet er alt vi ikke forstår, og for å forstå det vi ikke forstår må vi først forstå oss selv og hvordan vi forstår. Hvis det var forståelig?
“Wired: In your article, you make the assertion that time and space do not exist. What do you mean by that?
Lanza: There is something very unusual about them. We can’t put them in a marmalade jar and take them back to the lab for analysis. Space and time are forms of animal sense perception. Space and time are not objects or things — they are forms of animal sense perception.”
Jeg har mange ganger lurt på dette med tid: hvorfor går tiden bare en vei? Kan det være at vi egentlig bare opplever tiden i en retning, men at dette egentlig ikke er en egenskap ved virkeligheten slik den er uavhengig av oss? Man kan bli svimmel av mindre.
Jeg tror jeg skal tenke litt mer på dette og lese artikkelen en gang til. Så skal jeg sette meg ned og la svimmelheten gå over og skrive en post til om dette. Input fra leserne er forøvrig svært velkommen.
6 kommentarer
Heisann!
Jeg har prøvd å skrive kommentarer her, men enten så er de så tåpelige at du ikke har villet ha de med, eller så det noe som ikke funker. Må man være logget inn fra Blogger for å kommentere?
Det ser ut som om den siste kommentaren din kom med. Og dersom du leser dette går det an å kommentere anonymt også :)
Ars Ethica
Men så til saken:
Men har ikke for eksempel Kant sagt dette før? At tid, rom og kausalitet er anskuelsesformer?
Det er jo selvfølgelig spennende å vite mer om hvordan vi oppfatter dette sånn rent sansemessig, og med en større forståelse av at tankene vi tenker også er biologi.
Kurt Vonnegut i den satiriske boken “slaktehus-5″ har et fantastisk bilde av hvordan mennesker lever i verden. Dobørsteformede aliens med hender som hoder forklarer til menneskene hvordan det er å leve med tid som en dimensjon man kan bevege seg fritt i. De ser på mennesker som farer forbi et fantastisk landskap, mens de sitter på et tog, med hodet låst i en retning… Så tror vi det er slik verden ER.
Noen sene nattetanker:
Jeg skal ikke uttale meg så mye om hva Kant sa, men jeg har tenkt tanken.
Jeg synes det er spennende at tanken om at aksepten for at vi kun er levende vesener med erkjennelsesaparat som gir oss anskuelsesformer som øker overlevelsen (og ikke representerer virkeligheten) får en del konsekvenser for bla. etikken (absolutismens død?).
…men så snart man gjør tid til en dimensjon som de tre andre (eller gjør alle fire til noe annet?) så stopper det bare helt opp for meg :)
Jeg stiller meg skeptisk til alt snakk om en “teori om alt” uten at man faktisk kan vise at man har kommet noen vei med en teori om alt. Man har egentlig ikke kommet noe særlig nærmere en slik teori de siste tjue årene, noe som er synd.
Denne Dr. Lanza kommer med en ganske bastant påstand uten å komme med noen god begrunnelse. Hvorfor i all verden mener han dette? Er det i det hele tatt noen grunn til å ta folk alvorlig om de ikke kan begrunne sine påstander?
Det finnes andre vitenskapelige aktiviteter enn å legge frem falsifiserbare hypoteser, da. På en måte legger han frem et forslag til et radikalt nytt perspektiv, et nytt forskningsprogram.
I så måte kan han vurderes ikke bare utifra om hans påstander er falsifiserbare og underbygde, men i hvilken grad det nye perspektivet muliggjør at andre kan lage gode hypoteser og forsøke og underbygge eller motbevise de.
Men: det jeg synes er spennende med dette, er den økende bevisstheten om at tenkning er en fysisk aktivitet. Den finner sted i hjernen vår, og måten vi er skrudd sammen på, gjør at vår livsverden, allerede fra sansningen av, ikke er et enkelt speilbilde av den materielle verden vi sanser.