Hopp over navigasjon

selv

Lenge ingenting

Så en bekk
Liten, lekende

Jeg er en elv
evig forandrende
Aldri den samme, men alltid meg
Øyeblikk på en snor

En vakker dag, borte
Et arret landskap igjen
Og minnene

selv

This entry was written by Ars Ethica and posted on 10.02.2007 at 10:49 and filed under poesi. Bookmark the permalink. Follow any comments here with the RSS feed for this post. Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

5 kommentarer

  1. Martin
    Posted 10.02.2007 at 11:34 | Permalink

    Pent dikt. Likte spesielt “øyeblikk på en snor.”

    Har svart deg igjen nå.

  2. Ars Ethica
    Posted 10.02.2007 at 12:01 | Permalink

    Hyggelig med positiv tilbakemelding :)

  3. Martin
    Posted 10.02.2007 at 12:11 | Permalink

    Ja, det er jo klart. Jeg skriver også litt dikt men skrev mye mer før =)

    svart deg igjen.

  4. Kari
    Posted 22.02.2007 at 19:21 | Permalink

    Enig at dette var et fint dikt. Godt skrevet.

  5. Anonymous
    Posted 1.05.2007 at 18:14 | Permalink

    Nydelig og rørende skrevet om livet:)


One Trackback/Pingback

  1. Etter Naturalistisk poesi « Ars Ethica i 28.07.2007 kl 14:08

    [...] å snuble over naturalistisk eller ateistisk poesi. Jeg har til og med forsøkt selv et par ganger [etter livet og selv], dog med diskuterbart resultat. Samtidig har jeg lenge vært fan av Thomas Dybdahl, men [...]

Send en kommentar

Obligatoriske felter er markert med *
*
*