GT er frodig og skremmende på mange måter. Gt skildrer slett ikke søndagsskolens jesusglansbilde! Her er jødenes blodige historie, hvor deres handlinger slett ikke pyntes på,eller forties.(Noe våre historieskrivere ofte gjør med vår historie)
Nei, her skildres historien , og her testes den mot loven og her dømmes man av profetene.

Du er litt naiv når du trekker fram disse ordene som bevis på noe som helst.
I salmene er det f. eks. lovprisninger av den som knuser de spede barn mot klippene!
Det betyr faktisk ikke at GT mener det er riktig å gjøre slike handlinger!
Loven er at du ikke skal ta liv.
Eller Job(kap 10, 18-19) som i sin fortvilelse roper til Gud: Hvorfor lot du meg utgå av mors liv? Jeg skulle ha oppgitt ånden, og intet øye skulle sett meg; jeg skulle ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulle jeg ha vært båret til graven.”
og Kap 3 fra begynnelsen:
“Til grunne gå den dag da jeg ble født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
Måtte den dag bli til mørke! Måtte gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys stråle over den!
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake… “…
slik fortsetter Job,i kap 3 i Jobs bok, med å be om forbannelser over den dagen han ble født….
Job var regnet som rettferdig nok etter loven til å kunne frelse seg selv ved den, likevel er ikke hans forbannelse av sin fødsel et eksempel til etterfølgelse.
Tvert om!
Men fordi vi ikke er Jøder i Jødedommen, har vi kanhende vanskelig for å se og forstå den overordnede kamp Job kjemper i en slik skildring.

GT har en annen agenda enn NT.
Den er primært Jødedommens hellige bok. Og som det, leser de kristne den.
Det er lovens tid, med frelsesvekten på loven og offeret.
NT er helheten, ikke enkeltlovene. Oppfyllelsen, ikke kravene.
Kjærlighetsbudet er overordnet.
Den kristne vil ønske å begrunne sine valg i kjærlighetsbudet.

I abortspørsmålet (som i alle spørsmål) er det kjærlighetsbudet som er en kristens anliggende.
Derfor er det viktig for den kristne å kjenne kjærligheten, slik NT viser den for oss. F.eks:
“kjærligheten som ikke søker sitt eget”… om man tenker utfra den siden av kjærligheten og spør:
“Er det for min skyld jeg tar dette ufødte liv?
Det er ikke en analyse som gir enkle, lettvintsvar, men en livslang utprøvning av egen kjærlighetsevne, med en dypere vekst i forståelse av Guds kjærlighet.

Men jeg hadde lyst til å kommentere Maria, når hun besøker sin kusine Elisabeth.Da kjenner hun fosteret i seg springe …

Du sier:
“Nå sparker jo barn sine mødre i magen både titt og ofte, men grunnen til at dette trekkes frem er at mange oversettelser bruker det opprinnelige skirtao, dvs “å springe” (som i å hoppe). Men som Bibelselskapets oversetter har fått med seg er det ikke uvanlig at småbarn gjør slikt, og at “å sparke” nok er et bedre valg av ord. Hvordan Elisabeth skulle kunne skille et hopp fra et volsomdt spark er uklart for meg.”

Flott utlegning, men typisk mann!
En kvinne som har hatt barn, vet veldig godt at det er vanlig å kjenne liv i fjerde mnd.
Når Maria sier dette, kjenner vi kvinner det som om hun nå kjente livet for første gang, en hendelse som alle gravide kvinner har som “milepæl” for at det er liv i fosteret! Tidligere var dette langt viktigere enn det er i vår tid hvor vi har så hyppige kontroller hos lege, med lyttinger og ultralyd ol.
Men vi forstår Marias glede om dette var det første livstegnet, for da har hun ventet på det i to mnd. og vært bekymret.
Nå er Elisabeth mor til døperen Johannes, og vi feirer faktisk ham også. Det er ikke så ofte vi tenker på ham i vår tradisjonelle St.Hansfeiring. St.Hans er 24 juni, og julaften er 24 desember.
Her har kirkekalenderen gitt seks mnd mellom de to. Noe de har fra den greske legen Lukas (Se spesielt kap 1 , se v. 24-27 +44)

Har nettopp skrevet noe om moral på egen blogg. Den utdyper litt bedre den moralske prosessen.

Bibelen betoner en rekke friheter for mennesket, også frihet over egen kropp. Gamle testamentet (primært jødenes “bibel” ) har en todelt oppfatning av verdien av foster/baby.

Religionen Kristendommen (nye testamentet) kan man fint utlede at abort ikke er noe særlig akseptabelt.

Rent personlig mener jeg at abort er en uting.

Resten får du lese deg til selv. Du kan gå på bibelen.no og søke om nestekjærlighet, kjærlighet, liv, og slike ting
så finner du bibelvers, og så må du tenke selv.

(noe som sikkert er meningen med oppgaven din)

Arc Ethica har forøvrig en bloggpost her inne som forsvarer abort mht gt tekster. Jeg personlig mener den ikke er relevant mht nt og kristendom, men å lese den gir sikkert noen ekstra poeng.

lykke til

Jeg tenker som så at hvis mennesker selv skal definere sin verdi, blir den relativ. Dermed kan ikke mennesket sette prislappen på seg selv.

Vi som tror at Gud elsker alle mennesker, slipper å definere vår verdi. Fordi vi tror Gud har definert den allerede. Det er veldig befriende å leve i en slik tro. ;)