Ars Ethica

Dette er en omskriving av en artikkel min kristne venn “Lars Vidar” fikk offentliggjort på Kristenblogg.no. “Lars Vidar” er jo kristen - noe jeg ikke er - og kan derfor få publisere på kristenblogg.no, mens jeg ville blitt nektet å publisere nøyaktig den samme artikkelen kun fordi jeg tilfeldigvis har en annen hudfarge, ehm, legning, eh nei, jeg mener religion (for da er jo saken en helt annen). Sånn sett var det jo bra flaks at det var “Lars Vidar” som skrev den opprinnelige og litt mer gladkristne versjonen av denne posten og ikke jeg! (Artikkelen er selvsagt omskrevet med originalforfatter “Lars Vidar” sin tillatelse).

Av og til tar man ting litt for gitt. For eksempel antar man gjerne i diskusjoner med kristne at Bibelen er krystallklar på homofili, noe jeg har vist at den ikke er (Jesus sier ikke et kløyva ord om det). Og i diskusjoner om abort har jeg på samme måte antatt at Bibelen er krystallklar i sine holdninger omkring abort. Men der Jesus er taus om homofili og GT fordømmer det, er saken annerledes med abort. Jesus er taus om abort, mens GT både aksepterer det uten å se på det som drap og oppfordrer til det uten at mors liv er i fare.

Den oftest siterte passasjen mot abort, er nok den følgende:

“Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp” Salmene 139:13-16

Poenget i verset er - om vi skal lese det i sammenheng - ikke at abort er galt, men at Gud ser alt og er utrolig stor (”Mine ben var ikke skjult for deg”). Og faktum er at når det står “formet i jordens dyp” er ikke dette posei. Filosofene i kulturene rundt Israelerne - blant annet greske Plato - mente at barn ble formet og designet i jordens dyp for så å på overnaturlig vis bli fraktet inn i livmoren. At forfatterne av teksten var overtroiske blir tydelig her. Enkelte vil fokusere på at Gud hadde en hensikt med fosteret (”i din bok ble alt skrevet opp”) Likevel bør den leses i lys av en annen gammeltestamentlig tekst:

«Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.» Jeremia 1:5

Her får vi frem at alle versene om at Gud kjenner barna i mors liv, handler om at Gud kjenner barnets skjebne. Men her kjenner han jo barnet før han formet det i mors liv - og er det noen som mener at Gud “kjenner” en sædcelle og en eggcelle og at disse derfor er fullverdige personer? Hvorfor i all verden kan man komme til den konklusjonen når man bruker de samme ordene om et embryo? Poenget med teksten er at Gud visste hva som kom til å skje, ikke at han priser de ufødte barna. Israelittene trodde jo at det var Gud som skapte barna, og visste ikke noe om embryologi og befruktning.

Hva sa jesus om abort?

I det nye testametet sa aldri Jesus noe om at abort var galt - enkelt og greit. Og tro ikke at abort er et nylig påfunn. Hippokrates husket å forby det i sin legeed over fire hundre år tidligere (“Jeg skal aldri gi en kvinne noe fosterfordrivende middel”), men Jesus glemte altså i nevne at dette var synd og skam. Noe som jo unektelig er litt pussig hvis det faktisk er så galt som alle kristne i dag skal ha det til. Den eneste henvisningen jeg kjenner til i det nye testamentet omhandler Døperen Johannes:

“Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.” Lukas 1:41-44

Nå sparker jo barn sine mødre i magen både titt og ofte, men grunnen til at dette trekkes frem er at mange oversettelser bruker det opprinnelige skirtao, dvs “å springe” (som i å hoppe). Men som Bibelselskapets oversetter har fått med seg er det ikke uvanlig at småbarn gjør slikt, og at “å sparke” nok er et bedre valg av ord. Hvordan Elisabeth skulle kunne skille et hopp fra et volsomdt spark er uklart for meg.

Unge fostre mindre verdt

Jesus var altså taus omkring aborttemaet. Og i lys av den ene passasjen jeg siterte over kan man kanskje tenke at Jesus lot være å nevne abort fordi han jo ikke kan gi retningslinjer på absolutt alt? Problemet er at Det Gamle Testamentet nevner abortsituasjoner flere steder, og for kristne abortmotstandere er omtalen nedslående. En titt i det gamle testamentet etterlater nemlig liten tvil om at GT i bunn og grunn er positiv til fremprovosert abort hvis kvinnen har vært utro, og at bibelen klart gjør et skille mellom mennesker med fullt menneskeverd og fostre uten menneskeverd.

“Når noen slåss, og de støter til en svanger kvinne, så hun mister fosteret, uten at det ellers skjer noen ulykke, da skal gjerningsmannen betale den skadebot som hennes mann pålegger ham, og det skal skje hos dommerne. Men skjer det en ulykke, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, sår for sår, skramme for skramme.” 2. mosebok 21:22-25

Jeg klarte ikke å unngå å bli sjokkert da jeg leste dette. At en kvinne mister et ønsket foster (aborterer) er noe som skal erstattes med penger, men “skjer det en ulykke” - som om provosert abort ikke var en ulykke - så skal vi bøte liv for liv. Her er det gamle testamentet krystallklart - når et foster drepes gjelder ikke lovene som gjelder for alle andre drap.

Hvis vi ser på det samme verset i Septuaginten - den greske oversettelsen av Det Gamle Testamentet som var tilgjengelig da Jesus levde og som disiplene hans uten tvil var best kjent med - blir det enda klarere at det differensieres mellom unge og gamle fostre:

“And if two men strive and smite a woman with child and her child be born imperfectly formed he shall be forced to pay a penalty: as the woman’s husband may lay upon him he shall pay with a valuation. But if it be perfectly formed he shall give life for life eye for eye tooth for tooth hand for hand foot for foot burning for burning wound for wound stripe for stripe.”Exodus 21:22-25

Her ser vi at en abort av et barn som ikke er ferdig utviklet (”imperfectly formed”) skal straffes med bot. Et barn som er så og si ferdig utviklet (”perfectly formed”) er derimot å betrakte som et fullt utviklet menneske, og her gjelder loven om øye for øye etc. Dette var altså den oversettelsen av GT som var vanlig i Jesu tid, og det er besynderlig at han ikke uttalte seg kritisk til denne “gradering av menneskeverd” dersom den faktisk var umoralsk.

Også i vårt samfunn vil det å ved uvørenhet føre en kvinne til abort av et ønsket barn være noe som fortjener straff (litt på samme måte som det er etisk akseptabelt å avlive en løshund eller et villdyr, men ikke naboens høyt elskede labrador uten at eierne ønsker det). At også Bibelen skiller mellom lite utviklede og velutviklede fostere er nær sagt utrolig i mine øyne.

Provosert abort i Bibelen

Det finnes også passasjer som tillater fremprovosert abort i Bibelens Gamle Testamente. Hvis en mann mistenkte at kvinnen hadde vært utro, kunne han utsette henne for en test som ville føre til abort dersom hun hadde vært utro. At et foster døde var altså uvesentlig: her arver barnet mors synder. Det er forresten interessant at kristne kan tillate abort ved voldtekt med bakgrunn i dette verset, selv om de da også må tillate abort ved utroskap. Både pose og sekk går altså ikke. Teksten er ganske lang, men kan leses i sin helhet her (4. mosebok 5:12-30).

The New Standard Revised Edition går for å være en av de grundigste og beste oversettelsene av Bibelens tekster og sier at resultatet av seremonien som nevnes over er at “her abdomen will swell and her thigh waste away” mens fotnoten angir en alternativ oversettelse: “she will have barrenness and a miscarrying womb.” (4. mosebok, 5:27). Her kan vi nevne at Bibelselskapet later til å bruke en uriktig oversettelse: ordet som er oversatt med “hofter” i Bibelselskapets bok, er det hebraiske yarek som kan bety både “thigh” og “loins” (”loins: the region for the sexual organs”, Oxford American Dictionaries). Jeg er ingen ekspert på Bibeltekster, men synes NSRVs oversettelse gir langt mere mening, og det later til at Bibelselskapet baserer seg på King James Version - det vil si det man mente var den offisielle teksten i 1611 - og som ikke har blitt oppdatert etter at man oppdaget skrivefeil eller fant ut at enkelte av papirene KJV siterer ikke er identiske med de eldste kopiene vi har.

Jødisk tradisjon

Som en slags siste spiker i kisten til hva det gamle testamentet egentlig sier om abort, kan vi se hvordan Jødene tolker den - og har tolket den de siste par tusen årene:

“As Rabbi Balfour Brickner, National Director of the Commission on Interfaith Activities, says:

“Jewish law is quite clear in its statement that an embryo is not reckoned a viable living thing (in Hebrew, bar kayama) until thirty days after its birth. One is not allowed to observe the Laws of Mourning for an expelled fetus. As a matter of fact, these Laws are not applicable for a child who does not survive until his thirtieth day.”

Since the fetus is not considered a person under Jewish law, it would be impossible to consider its abortion a murder. Indeed, most Jewish scholars have agreed that abortion was legal under Jewish law. (…) Pro-choice Christians note that the creation of Adam was a two-step process: God first formed Adam from the dust of the ground, and only then did he give him the breath of life, turning man into a living soul.” (kilde)

Om du føler for det kan selv bla opp i en Bibel, eventuelt se her, og se hvordan Gud verdsetter mennesker: han gir lavere verdier for barn mellom en måned og fem år, men glemmer helt å sette noen verdi på barn under en måned.

En slags konklusjon

Når alt dette er tatt i betraktning, hvorfor i all verden glemte Jesus å si at han var mot abort? Hvorfor lot han være å si at han stod for et annet menneskesyn enn det Jahve stod for (altså at fostre ikke er å betrakte som menneskeliv)? Vi finner ingen klare uttalelser, og selv har jeg ikke en gang klart å spore opp vage uttalelser. Hvis jeg våger å stole på wikipedia, var tidlige kristne mot abort (wikipedia), men med mindre man er katolikk er jo dette revnende likegyldig. Katolikker kan jo forholde seg til tradisjoner, mens for protestanter er det sola scriptura - kun Bibelens tekst - som gjelder. Dessuten var ikke “en kristen” i de tidlige tider det “en kristen” er idag; noen mente Jesus bare var en vanlig mann, andre mente Jesus var en annen gud enn Gud, etc.

Man kan nok fint være kristen og mot abort - men da må man være klar over at man ikke kan begrunne det ut fra et religion. Ikke bare betyr det at man må forsøke å bruke sekulære argumenter som de kristne bloggerne på Morbus Norvegicus forsøker, det betyr også at man ikke kan hevde at Gud mener abort er galt. Det blir selvsagt et paradoks å skulle være mot abort samtidig som man mener at det ikke er galt (for rett og galt er jo gitt av Gud - å være “mot abort” blir da litt som, for eksempel, “mot EU”), men dersom man tilber den kristne Guden på protestantisk vis er det ingen vei utenom dette problemet.

For å oppsummere:
1) fremprovosert abort skjer i Bibelen med Guds velsignelse (hvis barnet er unnfanget i utroskap) (4. mosebok 5:12-30)
2) Gud likestiller ikke voksne mennesker og fostre (det er ikke et drap om du volder et fosters død tidlig i svangerskapet) (2. mosebok 21:22)
3) Når Gud “ser” et menneske i mors liv, ser han dem på samme måte som før de ble unnfanget, ergo det er snakk om “skjebnen” og Guds allvitenhet, ikke at Gud anerkjenner fosteret som et menneske (Jeremia 1:5)

Kilder:
Abortion and the God of the Bible av Farrell Till, The Skeptical Review
Hvad sier Bibelen om abort?
The Bible forbids abortion
Misjonen Jesus Leger: De ti bud mot abort