“If people freak at evolution, etc., how much more will they freak if scientists and philosophers tell them they are nothing more than sophisticated meat machines(…)?”
- filosofen Michael Silberstein til New York Times Magazine
På Kjempekjekt.com har Torbjørn skrevet litt om fri vilje, som han mener ikke eksisterer ettersom vi lever i en deterministisk verden. Han “angriper” derfor (hvis jeg overdriver litt) kompatibilister som Daniel Dennett, ettersom disse mener fri vilje og determinisme kan kombineres. Det er både morsomt og spennende at flere blogger om fri vilje fra et naturalistisk synspunkt, men ettersom jeg for øyeblikket leser Dennetts bok Freedom Evolves
Torbjørn skriver at “(d)et finnes dem som aksepterer at vi lever i en deterministisk verden, men som likevel mener at fri vilje eksisterer. Kjente kompabilitister er f.eks.(…) Daniel Dennett. Jeg føler derimot at disse folkene enten definerer fri vilje på sin helt egen måte som gjør at det egentlig ikke er snakk om fri vilje i det hele tatt(…)”
Torbjørn er inne på noe. Men Dennett forklarer synet sitt best selv, så jeg har valgt å kjapt oversette ham til forståelig norsk (du må nok kjøpe boken for å få det på originalspråket):
“Er fri vilje en illusjon ifølge mitt syn? [som er at vi lever i en deterministisk verden, min anm] Ikke i det hele tatt (…)
Det er enklere å forstå dette hvis vi endrer litt på eksempelet. Tenk på Amor, som fløy rundt med englevingene sine og fikk folk til å bli forelsket i hverandre ved å skyte dem med den lille pil-og-buen sin. Dette er en så klassisk tegneseriefigur at det er vanskelig å tro at noen faktisk tok versjoner av dette synet alvorlig.
Men se det for deg: en gang for lenge, lenge siden fantes det folk som trodde at en usynlig pil fra en flyvende gud var det som fikk folk til å bli forelsket. Og la oss anta at en gledesdreper av en vitenskapsmann kommer og viser dem at dette faktisk ikke er sant: det finnes ingen slik flyvende gud. “Han har vist at ingen noen gang blir forelsket, ikke virkelig. Hele konseptet med å bli forelsket er bare en fin – og kanskje nødvendig – illusjon. I virkeligheten skjer det aldri.”
Det er hva enkelte ville si. Andre, kan man håpe, ville benekte dette: “Nei, kjærlighet er ganske så ekte, og det samme er forelskelse. Det er bare ikke hva folk pleide å tro det var. It er minst like bra – kanskje bedre, til og med. Virkelig kjærlighet har ikke noe med flyvende guder å gjøre.” Problemet med fri vilje er slik.
Hvis du er en av de som mener at fri vilje kun er skikkelig fri vilje hvis det kommer fra en immateriell sjel som svever lykkelig i hjernen din mens den skyter beslutningspiler inn i motorcortexen din, da, ut i fra hva du mener med fri vilje, mener jeg at det ikke finnes noen fri vilje i det hele tatt. Hvis du på den andre siden mener at fri vilje kan være moralsk relevant uten å være overnaturlig, da er mitt syn at fri vilje vitterlig er virkelig, bare ikke nøyaktig hva du sannsynligvis trodde det var.
(…)
Daniel Wegners beretning om bevisst vilje er den beste jeg har sett [The Illusion of Conscious Will, 2002, min anm]. Jeg er enig med den på nesten hvert eneste punkt (…) Jeg ser på ham som den gledesdrepende vitenskapsmannen som har vist at Amor ikke skyter piler, og deretter insisterer på å kalle boken sin The Illusion of Romantic Love. (…) Wegner og jeg er enige i konklusjonen; vi er uenige om taktikk. Wegner mener det er mindre villedende, mer effektivt, å si at bevisst vilje er en illusjon, men en godartet illusjon (…) Selv tror jeg fristelsen for å misforstå en slik konklusjon (…) er så stor at jeg foretrekker å bruke nøyaktig de samme poengene til å si at nei, fri vilje er ikke en illusjon; alle varianter av fri vilje som er verdt å ønske seg er, eller kan være, våre – men du må gi opp en bit feilaktig og utdatert ideologi for å forstå hvordan det kan være slik. Romantisk kjærlighet uten Amors piler er fortsatt verdt å lengte etter. Det er fortsatt romantisk kjærlighet, ekte romantisk kjærlighet.” (Dennett mener forøvrig kvantefysikkens “frie vilje” ikke er en fri vilje som er verdt å ønske seg)
Daniel Dennett – Freedom Evolves, s 222-225 (Penguin Books, 2004)
Jeg har enda ikke lest ferdig boken, men kan så langt anbefale den. Og selv om jeg lenge har forfektet at vi ikke har fri vilje – noe vi ikke har – overbeviste New York Times Magazine-sitatet meg. Å overbevise religiøse om at evolusjonsteorien er tøys er tungt. Og jeg fornemmer at å dra frem påstander om at vi ikke har fri vilje bare skyver dem lenger inn i den intellektuelle tåken de befinner seg i. Kanskje er det bedre om man fokuserer på å vise hvordan man kan sies å ha fri vilje – på samme måte som man kan være forelsket – i et deterministisk univers.
Dersom målet er å vise at det naturalistiske verdensbildet er overlegent de andre, er muligens dette en enklere, raskere og bedre vei å gå.
Post Script: det kommer ikke noen utdypende forklaring på hva Dennett mener før jeg har lest ferdig boken, fordøyd innholdet og uten problemer er i stand til å forklare den på et nachspiel – ikke hold pusten, men stay tuned!
9 Comments
Det er veldig hyggelig at artikkelen min inspirerte deg. Og ja, som så ofte når jeg skal sette meg inn i noe, så går jeg til WikiPedia først. Men hovedkilden var da likevel mitt eget, neurale (og deterministiske) nettverk :)
Det du sier i denne posten bekrefter den oppfattelsen jeg hadde av Dennett og kompabilitetstankegangen – vi snakker egentlig ikke om det samme. Jeg er hovedsakelig opptatt av ting som fysikk, logikk, systematikk og informatikk, og vil derfor snakke om hva som “egentlig” foregår i den “virkelige” verden. Men jeg er også såpass til pragmatiker at jeg skjønner og støtter synet til Dennett – hans drøfting og filosofi har en større verdi for folk flest, fordi den handler om verden slik vi opplever den.
Jeg skulle bare ønske vi enklere kunne gjøre dette skillet tydeligere for folk flest.., det tror jeg hadde vært nyttig for den generelle forståelsen av begge synspunktene.., og så hadde man sluppet å snakke forbi hverandre hele tiden.
Det du sier i denne posten bekrefter den oppfattelsen jeg hadde av Dennett og kompabilitetstankegangen – vi snakker egentlig ikke om det samme. Jeg er hovedsakelig opptatt av ting som fysikk, logikk, systematikk og informatikk, og vil derfor snakke om hva som “egentlig” foregår i den “virkelige” verden.
Men det er Dennetts poeng, skjønner du! :) Verden er deterministisk og en ikke-deterministisk fri vilje finnes følgelig ikke. Men som Dennett skriver noen paragrafer senere, når hans deterministiske frie vilje kalles “fri vilje”, så er det fordi den har alle egenskapene som fri vilje har. Man begynte aldri med å tenke “hmm, jeg tror denne viljen min må være ikke-deterministisk. Ja, det forklarer A, B og C!” – man begynte i omvendt rekkefølge. Med observasjoner (“jeg har en oppfatning av at jeg velger selv, at jeg kunne valgt noe annet”) som så ender med at “da må det kanskje være sånn?”.
Istedenfor å begynne med å si at fri vilje ikke finnes og deretter vise at det deterministiske synet kan forsvares etisk, er det enklere å forklare at “ja, fri vilje finnes, men den er bare ikke nøyaktig som du tror!” :)
Du kan lese mitt ikke-religiose argument om at fri vilje eksisterer, men bare inni mellom (!), paa Torbjorn sin blog (http://blog.kjempekjekt.com/2007/01/18/fri-vilje-ii/). Argumentet er litt for langt til aa forklare paa nytt her.
Halvard skrev på Kjempekjekt.com: “Det jeg ikke helt forstaar er hvorfor en verden full av fysiske og kjemiske lover ikke skulle kunne tillate fri vilje. Hvorfor skulle ikke jeg (min frie vilje) kunne ha kontroll over de atomene som kroppen min bestaar av? Jeg kan ikke se at det odelegger for noen eksisterende vitenskapelige lover at jeg kan bestemme meg for aa lofte opp min hoyre haand.”
Det er selvsagt du som bestemmer at atomene i hånden din beveger seg. Når vi sier at man ikke har fri vilje, så betyr det at det at du bestemmer deg er “låst”.
Kunne du valgt annerledes? Selvsagt! Men da måtte du fått andre impulser enn de du fikk, eller hatt andre forutsetninger. Og da snakker vi om et annet univers.
Best Lawyer Ever
There was a court case recently in Australia where a guy claimed he became uncontrollably horny after suffering a head injury at work.
http://www.smh.com.au/articles/2006/12/20/1166290613406.html
This guy’s lawyer convinced a judge that his client was extra horny because of the brain injury. After the accident, the client allegedly misbehaved around women, watched porn, and called phone sex lines.
There are at least two reasons to believe that this lawyer is the best who has ever lived:
1. The lawyer convinced a judge that men do not do stupid and horny things unless they have had a head injury at work.
2. In effect, the lawyer convinced a judge that free will doesn’t exist. If his client had free will, he would have been able to resist any extra temptation despite the physical changes to his brain. But the client couldn’t, so he must have no free will.
If I ever get arrested for going on a killing spree at the Superbowl in front of 16 high definition cameras and 1 billion witnesses, I want that lawyer to represent me.
To be fair, perhaps the judge was aware of recent findings in neuroscience that make the concept of free will increasingly far fetched. Here’s an article on that point from The Economist:
http://www.economist.com/opinion/displaystory.cfm?story_id=8453850
It seems to me that free will can be easily tested. The next time someone is getting brain surgery, just take a few minutes to perform the test. Sometimes the patient remains awake during brain surgery so he can report what functions are changing as the surgeon is poking around. So for example, when the surgeon electrically stimulates the language center of the brain, the patient might temporarily lose his ability to speak.
The test for free will would be this, for example: First the doctor locates the place in the brain where electrical stimulation causes the patient to lose speech. Then the surgeon asks the patient to keep speaking normally despite the electrical stimulation.
If the patient can speak normally despite having the speech center stimulated, then the patient has free will that can overcome the normal chain of cause and effect in the brain. If he can’t speak, then you have proven the brain is nothing but a moist and complicated machine and your life is a pointless series of miseries.
Maybe there’s a reason no one is testing for free will.
fra Dilbertblog:D
It seems to me that free will can be easily tested. The next time someone is getting brain surgery, just take a few minutes to perform the test. Sometimes the patient remains awake during brain surgery so he can report what functions are changing as the surgeon is poking around. So for example, when the surgeon electrically stimulates the language center of the brain, the patient might temporarily lose his ability to speak.
The test for free will would be this, for example: First the doctor locates the place in the brain where electrical stimulation causes the patient to lose speech. Then the surgeon asks the patient to keep speaking normally despite the electrical stimulation.
If the patient can speak normally despite having the speech center stimulated, then the patient has free will that can overcome the normal chain of cause and effect in the brain. If he can’t speak, then you have proven the brain is nothing but a moist and complicated machine
Det som skjer når man stimulerer f.eks. språkområder er at folk begynner å tenke på f.eks. ord eller begreper. Eller de forteller at de plutselig føler seg glade, triste eller noe annet. Så den frie vilje baserer seg i beste fall på muligheten til å velge hva du vil, selv om du ikke kan tenke hva du vil.
Og at man ikke kan snakke når man får f.eks. språkområdet stimulert, det er gammelt nytt. Det brukes for å undersøke hvilke deler av hjernen som brukes til språk når man skal skjære bort noe ifm kreft el.l.
Problemet er at “fri vilje” er så løst definert at den er vanskelig å motbevise, fordi tilhengerne av konseptet ikke har noen definisjon eller grenser for denne frie viljen. Normalt sett ville det betydd at vi antok de tok feil frem til de klarte å skaffe bevis, men tradisjoner gjør at det er deres syn som er det rådende.
and your life is a pointless series of miseries.
Maybe there’s a reason no one is testing for free will.
Jeg tror ikke jeg har en vilje som er frikoblet fra naturen, men jeg har det ganske bra vil jeg påstå. Så de siste setningene får du stå for selv.
Hoi. Jeg fant denne bloggen gjennom facebook, og håper jeg har noe å bidra til diskusjonen. Den mest interesange delen av debatten, mener jeg, står mellom, allerede nevnte, kompatibilisme og inkompatibilisme. Dette fordi man forhåpentligvis kan enes om at determinismen kan legges til grunn (navnene kommer av hvorvidt man mener determinisme er kompatibel med fri vilje eller ikke). Kjernen i denne debatten er, diskutabelt, spørsmålet om fri vilje krever alternative possibilities (AP). Det er to poeng jeg synes debatten kunne nytt godt av, det ene av Peter van Ingwagen og det andre av Harry Frankfurt.
Peter van Ingwagen (inkompatibilist) mener det, og viser dette med et kjent eksempel. Si at p1 er verdens tilstand ved tidspunkt t1, og p2 er likledes ved t2. I et deterministisk univers har vi da at verdens tilstand p1 ved tidspunk t1 innebærer (entails) verdens tilstand p2 ved tidspunkt t2. Slik at hvis t1 er før en dommer en dommer bestemt seg for en kjennelse, og t2 er etter kjennelsen er sagt, må en determinist si at kjennelsen (verdens tilstand p2, etter kjennelsen t2) allerede er bestemt/medført av p1 ved t1, og dommeren kunne ikke ha gitt en annen kjennelse og er dermed ikke fri fordi han ikke har AP.
Harry Frankfurt derimot er en kompatibilist og far av de såkalte Frankfurt-Type example der man skal forestille seg at noe eller noen kontrollerer samtlige handlinger en agent gjør. Nå, gitt at samtlige handlinger agenten ønsker å gjøre, etter sin egen frie vilje, er på en prikk de samme handlinger som kontroløren bestemmer at agenten skal gjøre. Da kan man si at agenten ikke hadde alternative muligheter, og at agentens handlinger var determinert, samtidig som man vanskelig kan havde at agenten ikke handlet etter sin egen frie vilje.
Det er en stund siden jeg leste om dette så ta forbehold om eventuelle feil.
Hoi, og en ting til. Jeg leste litt i det foregående bloggposten, og fikk raskt følelsen av at denne debatten trenger å få dratt inn såkalt hierarkiske “mesh” teori (denne er kompatibilistisk). Lurer på om det var mr. Double D som skriver om det, og i såfall har du sikkert lest om det, hvis ikke er det noe som bør sjekkes.
Hoi, Ulf.
Om det er “mesh” eller ikke, så har jeg i alle fall lest DDs bok. Og en av artikkelsamlingene hans er allerede på vei til et postkontor nær meg.
Foreløpig tror jeg at jeg er kompatibilist, men jeg må sette meg enda grundigere inn i det. Og da kommer det forhåpentligvis en bloggsak om det på denne siden (jeg skal si ifra) ;)
PS: studerer du filosofi for tiden, eller?
One Trackback/Pingback
[...] bruker intensjonsholdningen som del av grunnmuren for sine teorier omkring fri vilje (“Freedom Evolves”) og bevissthet (“Consciousness Explained”) i en [...]