Da jeg var i Amerika var vi selvsagt en del på kjøpesenter. Det hører jo med. Og et mer tydelig tegn på at amerikanske barn er små konsumenter som oppdras til å bli store konsumenter, ja det skal man nok lete en stund etter.
“Mall maniacs”
Og nede ved dukkens kne har de festet denne søte lille lappen:
Det der kaller jeg å avle forbrukere altså…
3 Comments
Rett før jul gikk det en dokumentar på NRK om reklame og barn i USA.
“Hvordan påvirke barn til å bli forbrukere” er en enorm industri. Det som var nytt for meg var at selv bilprodusenter rettet reklame mot barna, fordi barn påvirker foreldre og fordi de ville gå inn tidligst mulig og lage et “kundeforhold”.
Dessuten tok de opp det de kalt “the nagging factor”. Det vil si at om produsenten pønsket ut en reklame som påvirket/gjorde barnet/barna til effektive masere, altså at de maste om det bestemte produktet, så ville salget av det bestemt produktet øke med noe sånt som 20 – 40 %.
Scary business, altså!
Skremmende er ordet, ja.
Reklame er på mange måter andvendt psykologi. Alle tjuvtriks som kan påvirke forbrukeren, brukes. For det er jo det som er målet – å påvirke. Og det tror jeg ikke er mulig å slippe unna i et kapitalistisk samfunn (det blir litt som i evolusjonen: de bedriftene som klarer å tjene mest penger blir værende mens de andre går konk). Men å nå foreldrene gjennom barna? Nei, det blir skittent spill altså.
Ja, det blir et ekstremt skittent spill.
Reklame på denne måten er uten tvil “andvendt psykologi”, for de hyret jo inn barnepsykologer som undersøkte grupper av barn, til og med i barnas hjem, med foreldrenes velsignelse for å knekke kodene i forhold til hvordan de på best mulig måte skal kunne “hekte” barna på deres produkt.
Reklame på dette måten er systematisk hjernevasking av barn vil jeg si.