En hjernesvulst i hypofysen fører til innsnevring av synsfeltet fordi svulsten vil klemme på synsnerven, og til overproduksjon av veksthormoner slik at man blir unormalt stor av vekst. Og dermed har man forklaringen på hvordan unormalt store Goliat kunne utmanøvreres av en kjapp og spretten David i Bibelens 1. Samuelsbok. Det skal sies at en del troende føler en slik forklaring tar ‘magien’ vekk fra historien, mens andre heller føler at beviser at historien kan ha rot i virkeligheten. Uansett er det slik at om man analyserer verdenslitteraturen med medisinskfaglige øyne, kan man finne mye rart.
Charles Dickens går for å være en av de fremste engelske forfatterne noen sinne, og må ha vært en usedvanlig observant fyr. I flere av bøkene beskriver han nemlig sykdommer som ikke var kjent i Dickens tid, men som kan diagnostiseres ut fra bøkene hans. Mr. Krook i “Bleak House” beskrives slik: “He’ll ever read. He can make all the letters separately and he knows most of them separately when he sees them … but he can’t put them together [to make words].” Og dette er den eldste kjente beskrivelsen av det jeg skulle tro de fleste skjønner er dysleksi. I en annen bok, “The Pickwick Papers” beskrives den unge Joe som glad i mat, overvektig og med en tendens til å sovne stort sett hvor som helst. 120 år senere, i 1956, blir søvnapné diagnostisert for første gang, og da gjerne forbundet med overvekt.
Jeg må innrømme at jeg ikke har noe lest noe av Dickens selv, men jeg kjenner heldigvis til historien i “Et Juleeventyr” (“A Christmas Carol”) gjennom Disneys dramatisering av historie (hovedpersonen Ebenezer Scrooge ga da også det engelske navnet Scrooge til Onkel Skrue). Mange har pønsket på hvilken sykdom lille Tim har ettersom den kunne gjøre ham til krøpling og drepe ham og samtidig (kremt: spoiler alert) så enkelt kureres. De to fremste teoriene er tuberkulose eller mangel på D-vitamin, noe man hadde behandlingsmetoder for selv i gamledager.
I en artikkel i siste New York Times Magazine, har man forsøkt å avgjøre hva som egentlig feilte hovedpersonen i Et Juleeventyr - Scrooge selv. Han besøkes nemlig av tre spøkelser - fortiden, nåtiden og fremtiden - og selv har Scrooge følgende teori på synene sine:
“You may be an undigested bit of beef, a blot of mustard, a crumb of cheese, a fragment of underdone potato. There’s more of gravy than of grave about you, whatever you are!”
Jeg har flere ganger kommet over dette sitatet i tekster om hallusinasjoner og bevissthet, men faktum er at selv om store måltider jo kan føre til livlige drømmer, var det allment kjent at ergotisme, forgiftning av en muggsopp som trives på mel, kunne forårsake hallusinasjoner. Men ettersom dette gjerne skjedde i epidemier og vi ikke får høre om noen andre, utelukker artikkelforfatteren ergotisme. Slag og alzheimer utelukkes også, ettersom Scrooge er tilsynelatende symptomfri dagen etter julaften og fordi hallusinasjonen kom så plutselig.
Men en nøye undersøkelse av teksten avslører potensielle symptomer som de fleste nok har oversett før, nemlig at Scrooge er uttrykksløs og stiv: “The cold within him froze his old faetures … and stiffened his gait”, samt at han skjelver. Dette passer både med flere sykdommer, bla Parkinson og Lewylegemedemens (LLD, Lewy body dementia), hvor sistnevnte er en type demens som kommer av små klumper med uløselig protein som felles ut i hjernevevet. Det spesielle er at LLD har et tydelig symptom som gjør saken klar: pasientene har livlige, detaljerte og ofte skremmende hallusinasjoner hvor venner og kjente gjerne er med. Det passer svært godt til Dickens’ historie, og det er slående at han beskrev sykdommen et og et halvt århundre før legevitenskapen gjorde det. Historien om Ebenezer Scrooge trenger selvsagt ikke, som historien om David og Goliat, være basert på en virkelig hendelse. Historiens budskap står like sterkt uansett om det opprinnelig hendelse til grunn for handlingen eller ei.
Et av historiens mest avgjørende enkeltøyeblikk kan etter sigende også forklares som et nevrologisk fenomen: den selværklærte apostelen Paulus er på vei til Damaskus og påstår han ser et lys, hører en stemme og blir midlertidig blind (de som reiste med ham så ingenting). I etterkant av dette gikk mannen hen og sparket igang sirkuset vi idag kaller kristendommen (vi vet jo ironisk nok mer om hva Paulus mente enn om hva Jesus mente). “Hjernen og Kulturen” er en bok jeg har store planer om å kjøpe meg og lese (så snart jeg får lest gjennom de fem bøkene jeg allerede har på nattbordet) lover å ta for seg dette og mange andre kjente personers opplevelser. Mer om dette senere, med andre ord.




Én kommentar
Veldig interessant. Jeg har lest Dickens, men har aldri tenkt over dette.
Send en kommentar