Innvendingen mot “propaganda” går på at det ville vært vanskelig å være mot abort etter showet, pga at de hopper bukk over punktene uenigheten bunner ut i.

Jeg tror faktisk du ville reagert veldig likt med meg dersom noen gikk rundt og argumenterte for at selvbestemt abort og stamcelleforskning er bra.

Dersom du mener det har noe å si at flertallet er uenige med menneskeverd – hvordan ville du reagert om noen gikk rundt og holdt show for ungdomsskoleelever hvor de talte for eutanasi? (populært kalt “aktiv dødshjelp”) Det er vel noe de fleste er mot, skulle jeg tro.

Mitt poeng er at barn og ungdom bør skånes for denne typen propaganda. Er man interessert i å vite mer om det, oppsøker man det gjerne selv. Det er selvsagt bra å bli utsatt for slike tanker, men da må det skje i balanserte former hvor alle fakta kommer på bordet. Det er en grunn til at reklame rettet mot barn og unge er ulovlig :)

Du er kanskje typen som ville forlatt Nazi-tyskland og arbeidet for frihet fra utsiden av landet, vel vitende om at hvert sekund som gikk førte til at flere døde. Hvis du drister deg til å kalle min holdning naiv, vil jeg kalle din holdning feig ;)

Jeg svarer på voldtektsargumentet ditt i voldtektstråden for å holde det ryddig :)

For øvrig er jeg spent på når det kommer et innlegg om punkt 1 i din opprinnelige blogg, som du lovte i løpet av dagen…

Hastverk er lastverk; jeg har skrevet på det den siste timen (derfor jeg svarer så kjapt her nå) ;) Jeg måtte forresten dele det opp for at det ikke skulle bli for mye i en post; en utdyping av tvillingdilemmaet kommer senere.

Jeg gir overhodet ikke blaffen i verken det som er nært eller fjernt. Men jeg mener at hvis vi skal oppnå noe reellt i abortdebatten må vi ta i bruk demokratiske, og ikke ekstreme virkemidler. Og jeg godtar fortsatt ikke at uenighet om virkemidler skal brukes til å dra mine motiver i tvil.

Når det gjelder abort ved voldtekt, kan det forsvares hvis det er slik at voldtekt kan sammenlignes med kvalifisert nødrett. Jeg er usikker på om det kan det, men Menneskeverd mener det. Og det er ingenting ulogisk i deres argumentasjon hvis de mener de kan dokumentere at å bære fram barnet i en slik situasjon kan sammenlignes med en ‘liv-mot-liv’ situasjon.

For øvrig er jeg spent på når det kommer et innlegg om punkt 1 i din opprinnelige blogg, som du lovte i løpet av dagen…

Daså. For dersom målet ditt er å redde barn som ellers ville blitt drept, ville du nok utrettet mer ved å ty til våpen eller andre sterke midler.

Jeg er “mot” det som skjer i f.eks. Sudan, og at jeg ikke gjør mer er vanskelig å forsvare. Sånn sett kan du saktens beskylde mitt argument for egentlig å kreve for mye. Likevel: vi mennesker er utviklet sånn at vi bryr oss mest om det som er oss nærmest, og selv om det ikke blir konsekvent å “gi blaffen” i de som er langt unna skjønner jeg fortsatt ikke hvordan man kan “gi blaffen” i de som er så nært.

Jeg vet som sagt bare hva jeg ville gjort om det faktisk dreide seg om femåringer og ikke fostre. Jeg ville kanskje (dessverre) vært lite aktiv om de drepte femåringer i Darfur, men jeg tror faktisk jeg ville vært aktiv om de gjorde det i min kommune. Og om du ikke ville vært det, hadde jeg reagert omtrent som jeg gjør nå.

For øvrig kan jeg bare gjenta det jeg har sagt ovenfor: Hvis du mener folkemord er galt og at en enhver troverdig motstander må reagere med vold mot slikt, hvorfor ofrer du da ikke mer av din egen livskvalitet og tar først fly til Irak for å organisere en væpnet motstand der? Skal jeg fra det slutte at din motstand mot folkemord bare er for å være konsekvent?