Mandag var jeg på et seminar om den nye bioteknologiloven i regi av organisasjonen Menneskeverd. Jeg skal forsøke å være positiv, ettersom jeg i følge noen som kjenner meg godt visstnok var litt krass på selve seminaret.
1)
Presentasjonen var veldig proff. Rent designmessig og fremføringsmessig, altså. Filmklipp, bilder og stikkord som bygde opp rundt et ganske solid og uangripelig logisk byggverk. Skremmende proff egentlig, med tanke på at jeg ikke ønsker å leve i et land hvor alle er enige med Menneskeverd. Organisasjonen har åpenbart god økonomisk backing i ryggen, samt at de har tenkt nøye gjennom hva de ønsker – å påvirke folk. Vi fikk se “Ungdomspresentasjonen”, og jeg skal like å se den ungdomsskoleeleven som klarer å argumentere mot et slikt propagandashow uten å bli svar skyldig.
2) 
Litt konstruktiv kritikk: vær bedre forberedt på spørsmål (det kommer kanskje ikke så mange?). Man kan ikke ha et foredrag om abort uten å være skikkelig forberedet på en del grunnleggende filosofiske spørsmål. Og man må forvente at de som stiller spørsmål er “ute etter å ta deg” (så ikke bli sint om noen klarer å få deg til å se dum ut).
Eksempel på en dialog som ikke kom heldig ut for Menneskeverd:
“Hvor er det egentlig alle disse eggene dere snakker om kommer fra?”
“De er til overs etter forsøk med kunstig befruktning (IVF); man klarer ikke drive med IVF uten at det blir egg til overs.”
“Så hva skal dere gjøre med de som er til overs om vi ikke skal forske på dem?”
“Da skal vi kaste dem.”
At Menneskeverd er urimelige og ekstremt prinsippielle blir jo veldig synlig her, og det bør de kanskje jobbe litt med.
3)
Menneskeverd klarte å fremstå som underdogen. Noen av mantraene: “det er fint at vi er i et demokrati, for der skal alle få ytre seg”, “dette er en veldig vanskelig sak”, “noen av dere mener noe annet enn meg, og det er helt greit” et cetera. Det ble heller aldri sagt eksplisitt, men ut fra argumentasjonen kunne man få inntrykk av at noen her i landet ønsker å abortere alle syke fostre. Det er et glimrende retorisk grep: man bygger opp en stråmann som man aldri beskriver presist slik at man heller ikke kan angripes. Sånt hindrer kritiske spørsmål, spesielt hos de som ikke er vant med den slags teknikker.
Sukk. Nå får det være nok ros, selv om den er fortjent. På tide med litt kritikk:
Angående ros nummer 1: Det burde være helt kurant å kalle Menneskeverds show for propaganda (slå det opp). I den forbindelse skremmer det meg at ungdommer på ymse skoler blir utsatt for dette; dette er informasjon som helt sikker virker på enkle ungdomssinn. Først og fremst kaller jeg det propaganda fordi temaet var bioteknologi, mens agendaen er den samme som i forrige bioteknologidebatt: “dette er naturligvis abortdebatt i en tilslørt form” for å http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=995721″>sitere Dr. Kjell Salvesen fra 2004, kommentaren er like gyldig i dag. Man nevnte nesten “abort” vel så ofte som “bioteknologilov”, selv om det som er sendt ut på høring ikke nevner abort spesielt hyppig. Dernest kvalifiserer man til p-ordet fordi man bygger opp stråmenn og fordi man utelater viktige fakta.
Menneskeverd brukte nemlig relativt kort tid på premissene (som jo er hele grunnlaget for diskusjonen) og de var følgende:
- Vi er et indvid fra befruktningsøyeblikket
- Menneskeverdet er absolutt
Disse premissene er overhodet ikke uproblematiske; å si noe annet er feilaktig. Vi vet at “befruktningsøyeblikket” tar omtrent ett døgn – dette øyeblikket finnes ikke. Dette kan virke som en bagatell, men poenget er at man ikke finner noen enkel grense om man begynner å lete. Vi vet også at et befruktet egg kan bli til to, tre eller fire søsken – eller to egg kan bli til ett barn. Vi er kanskje menneskeceller fra begynnelsen, men ikke “individer” eller “personer”. Jeg har fortsatt til gode å få annet enn et “ok, vet ikke” som forklaring på dette. Foredragsholderen innrømmet villig at dette var vanskelige spørsmål hun visste om og som filosofene fortsatt var uenige i. Å selektivt plukke/utelate fakta for lettere å påvirke folk, synes jeg er en temmelig suspekt praksis.
Og det tar oss over til det andre premisset: jeg ble virkelig overrasket (og foredragsholderen litt sint) da jeg spurte hva de mente om abort ved voldtekt eller når mors liv var i fare. At man skulle tillate seg å drepe (abortere) et menneske (et foster) fordi en kvinne (moren) mente hun kunne risikere psykiske plager om mennesket fikk leve, er nemlig helt opplagt. Det er heller ikke et tegn på at Menneskeverd også egentlig graderer menneskeverd – men et tegn på at, vel… ingen regel uten unntak?
Angående ros nummer 3: Menneskeverd er ikke noen underdog. Det finnes to ytterpunkter i abortdebatten. Alle fostre skal aborteres, eller ingen fostre skal aborteres. Den gyldne middelveien er å la kvinnene selv bestemme slik at den situasjonen hver kvinne er i kan vektlegges, samt at hver enkelts etiske syn kan avgjøre i en såpass vanskelig sak. Dersom dette med menneskeverd faktisk er et så vanskelig problem at filosofer fortsatt diskuterer tvillingdilemmaet (som foredragsholderen faktisk ordla seg da jeg spurte om problemene nevnt i pkt 1), så virker det helt urimelig at Menneskeverd og de andre abortmotstanderne skal kunne bestemme hva alle andre skal gjøre. Hvis de ikke ønsker å ta abort, skal ikke jeg hindre dem. Hvis de ikke ønsker å donere egg og sæd skal jeg heller ikke hindre dem. Og dersom de faktisk hadde tatt til våpen for å redde de tusenvis av menneskene (befruktede egg) som nå holdes fanget på sykehus for å snart drepes, så ville jeg kanskje trodd dem når de sier de likestiller alle “menneskeliv”. Inntil da virker det som om de har et litt høytsvevende syn som bare kommer ned på bakken når de må se en voldtatt eller døende kvinne i øynene.
18 kommentarer
Godt skrevet. Godt reflektert. Takk for en god post.
Dette med livet, menneskeverdet og respekten for det har opptatt meg i mange år, og jeg syns det er et skrikende fravær på slike debatter rundt omkring på nettet. Når disse problemstillingen debatteres, dras man gjerne inn i en privat sfære, hvor man skal være nødt til å forholde seg til enkeltpersoners private problemstillinger og kvaler rundt egne valg – dette kan være nyttig nok, men er på langt nær fruktbar for den prinsipielle debatten.
Jeg har forresten forsøkt å skrive litt om dette selv: http://sisselv.wordpress.com/2006/11/29/hva-med-respekten-for-livet/ (Hva med respekten for livet?) – du kan jo kikke innom hvis du har lyst.
det er et skrikende fravær på slike debatter rundt omkring på nettet
- enig. Og av de som finnes, er det alt for mange som baserer seg på religion.
Tok en kjapp titt på siden du lenket til, og skal se nøyere på den litt senere :) (eksamensperiode om dagen…)
Jeg var også der. Synes ikke at Menneskeverd hadde så veldig god sak. Jeg spurte blant annet om hva de tenkte seg om å drive lobbyvirksomhet mot en eventuell behandlingsform som baserer seg på embryonal stamcelleterapi. Det hadde de ikke tatt stilling til sa de. Det er utrolig lite gjennomtenkt. Hvis man skal mene noe skal man være konsekvent. Det er ikke Menneskeverd i sin fremstilling. Å “forby” noe nå og ikke ta stilling til problemstillingen min, slik at man har ryggen fri når man eventuelt faller tilbake på noe i fremtiden betyr at de ikke er så konsekvent likevel.
Det er utrolig lite gjennomtenkt
Morten på Morbus Norvegicus mener at vi må kunne utnytte den kunnskapen som f.eks. kom ut av forsøkene på fanger i andre verdenskrig, dersom det kan redde nye liv. Likevel kan vi ikke tillate å “forske” på mennesker på den måten.
Jeg ser ikke helt hvorfor det er å være inkonsekvent, med mindre du mener at “behandlingen” forutsetter at man dreper embryoer (da tror jeg nemlig de er i mot behandlingen uansett – i alle fall om man skal følge ovennevnte analogi).
Flott at du skriver om disse tingene, Ars Ethica!
…og flott at du leser det, Undre :)
Oops.. Mange linjeskift… prøver igjen… :)
Hei!
Interessant blogg du har her – bra at det finnes noen steder hvor temaene du er opptatt av kan diskuteres seriøst. Jeg ønsker gjerne å kommentere noen av de tingene du skriver.
Du får ha meg unnskyldt hvis jeg ber deg gjenta ting du har skrevet i andre sammenhenger her på bloggen – jeg er en fersk leser.
Om Menneskeverd driver propaganda eller ikke, har jeg ikke noen formening om. Men du stiller spørsmålstegn med to påstander som jeg gjerne diskuterer nærmere.
1) Vi er et individ fra befruktningsøyeblikket. Selve ordlyden i dette kan sikkert diskuteres, men poenget her må vel være at det finnes et punkt der vi kan si at menneskelivet starter. Du nevner to innvendinger mot dette. For det første at befruktningsøyeblikket i realiteten ikke er et øyeblikk, men varer over tid. Det er jo interessant nok, men det er vel strengt tatt ikke noe argument mot at menneskelivet oppstår i befruktningen? Det eneste du forteller oss er at vi vet at det inntreffer en eller annen gang i løpet av 24 timer. Men at vi ikke kan angi et nøyaktig tidspunkt er vel ikke noe argument mot at et slikt tidspunkt faktisk kan finnes? Kanskje vi heller skal si at individet oppstår ‘i løpet av befruktningen’, men jeg kan ikke se at om vi sier ‘i befruktningen’ eller ‘i løpet av befruktningen’ spiller noen særlig stor rolle for de spørsmålene vi diskuterer her? Din andre innvending handler om ‘twinning’. Jeg kan ikke se at dette heller har noen avgjørende betydning for å regne individets start fra befruktningen av. For hvorfor kan ikke et befruktet egg inneholde to, tre eller fire individer? Tidspunktet for individualiseringen spiller vel ingen rolle? Tilsvarende: Om to, tre eller fire befruktede egg smelter sammen – da har vi den situasjonen at to, tre, fire eller flere individer opphører å eksistere, og at et nytt individ blir til. Slikt er jo leit, men tilværelsen er nå en gang slik at en naturlig død inntreffer tidlig for noen, sent for andre.
2) Et absolutt menneskeverd. Så sier du at Menneskeverd i praksis graderer menneskeverdet ved å tillate abort i ‘liv-mot-liv’-situasjoner eller ved seksuelle overgrep, og at deres mening om et absolutt menneskeverd bare hører hjemme i festtaler. Her mener jeg du blander kortene: Et absolutt menneskeverd innebærer rett til liv for alt menneskeliv, men det gir ingen absolutt rett til liv. For eksempel vil mange mene at det kan forsvares å ta soldaters liv i kirgssituasjoner. Men vi anser vel ikke soldatens menneskeverd som noe mindre av den grunn? I en ‘liv-mot-liv’ situasjon kan det forsvares å ta fosterets liv, fordi det har mer alvorlige konsekvenser å ta morens liv. Moren står sannsynligvis i mange relasjoner der andre er avhengige av henne- det gjelder ikke fosteret. Argumentet går altså på dødsfallets konsekvens for andre mennesker, ikke på graden av menneskeverd. Det samme gjelder for abort ved seksuelle overgrep. Hvis Menneskeverd mener å ha holdepunkter for at et slikt svangerskap vil få svært alvorlige konsekvenser for kvinnens liv og helse, på en måte som kan sammenlignes med en ‘liv-mot-liv’ situasjon, kan abort forsvares. Om kvinners situasjon etter seksulle overgrep virkelig er slik, kan sikkert diskuteres. Poenget i denne sammenheng er imidlertid at dette ikke er utrykk for en gradering av menneskeverd, men en vurdering av nødrett.
For øvrig reagerer jeg på at du forsøker å trekke abortmotstanderes integritet i tvil ved å komme med påstander om at man må stille opp med våpen på fertilitetsklinikkene for å være en troverdig forsvarer av absolutt menneskeverd. Det blir som om jeg skulle stille spørsmålstegn ved hvor du står i forhold til folkemord fordi du ikke akkurat nå befinner deg i Darfur eller Irak med våpen og kjemper mot det som skjer der. Et slikt spørsmålstegn seg jeg ingen grunn til å stille, fordi jeg antar at du gjør det du kan gjennom globale organisasjoner og lokalt demokrati for å bekjempe det. På samme måte som abortmotstandere jobber med å endre abortloven.
Hyggelig at du liker bloggen :) Jeg tar sakene dine en etter en og henviser der jeg allerede har skrevet om saken.
1) Jeg skriver en egen sak om dette ila dagen ettersom flere lurer på dette (jeg har åpenbart ikke forklart dette godt nok ;)
2) Angående abort, kan du lese (og kommentere) denne saken.
Og merk at krigsargumentet ditt viser at du ikke mener menneskeverdet er uendelig – territoriale tvister o.l. kan utløse kriger, dvs at et menneskeliv i praksis kan måles i kvadratkilometer med land eller millioner av BNP.
“Det blir som om jeg skulle stille spørsmålstegn ved hvor du står i forhold til folkemord fordi du ikke akkurat nå befinner deg i Darfur eller Irak med våpen og kjemper mot det som skjer der.”
Forskjellen er at abortmotstanderne faktisk ER i “darfur”/”irak” uten at de bryr seg. Og jeg mener at vi burde intervenere og med vold redde situasjonen der nede – med andre ord er det viljen det skorter på. Det kan man ikke si om de abortmotstanderne jeg kjenner. Se også denne kommentaren om hvordan abortmotstanderne enkelt kunne reddet liv hvis de ønsket det.
Hei igjen, Ars Ethica.
Jeg kan skrive ytterligere kommetarer i løpet av dagen, men her og nå vil jeg bare kommentere din kritikk av abortmotstandere enda en gang.
For å ta dette med absolutt menneskeverd/absolutt rett til liv først. Jeg mener det kan forsvares å ta soldaters liv i strid. Men dette må naturligvis være i en gyldig krig. Å gå til krig på grunn av BNP og kvadratkilometer er i mine øyne ikke nok til å forsvare nødrett eller drap på soldater, og er ugyldige kriger, i hvert fall hvis det er eneste begrunnelse. Og jeg gjentar igjen: Jeg mener menneskeverdet er absolutt. Men retten til liv er ikke absolutt. I en gyldig krig, der målet er å forsvare et annet liv, kan det være rett å ta en soldats liv. Hans menneskeverd er absolutt, men hans rett til liv er ikke absolutt, og derfor kan hans liv tas når han truer andres. Ser du ikke denne forskjellen på rett til liv og menneskeverd?
Dessuten synes jeg du gjør det veldig lettvint for deg selv i Irak og Darfur. Hvilken rolle spiller det om et menneskeliv går tapt i Norge eller Irak? Du mener vel ikke at menneskeverdet avtar med geografisk avstand? Hvis du mener at bare den er troverdig som selv griper våpen for å forhindre massedrap – hvordan kan du da sitte her i Norge og skrive i bloggen din? Skal jeg bruke samme logikk som deg, må jeg enten anta at du mener irakiske liv er mindre verdt enn norske, eller at din motstand mot massedrap bare er et høytsvevende etisk prinsipp, som du egentlig ikke mener noe med.
“Hvilken rolle spiller det om et menneskeliv går tapt i Norge eller Irak?”
Dette ligner et “tu quoqe” argument. Vi er like hyklerske overfor hvordan ståa er i Irak og Darfur – det har vel å gjøre med ute av øye ute av sinn å gjøre skulle jeg tro. Jeg vet bare at om de faktisk drepte barn på sykehuset rett rundt hjørnet, så ville ikke jeg godtatt det og forsøkt å arbeide for å endre lovgivningen. Jeg tror også jeg ville sett med forakt på de som ikke grep våpen for å bedre situasjonen.
Hvis de faktisk avlivet barn på sykehuset ditt, ville du som abortmotstander tatt kampen like hardt opp som “kampen” du nå fører som abortmotstander?
Da får jeg vel godta at vi begge er like hyklerske :) Og kanskje har du rett i det, men jeg synes likevel du både blir for streng mot deg selv og abortmotstanderene. Men la gå.
For å ta barnedrap-analogien din også. Den er tankevekkende, det skal du ha. La meg forsøke å gjøre premissene så like som mulig til abortdebatten:
Du lever altså i et samfunn der fødte barn blir drept på sykehusene. Dette er en praksis som er godtatt av hele samfunnets medisinske, kulturelle og politiske elite. De få som faktisk våger å ytre seg mot praksisen offentlig, kan være nokså sikre på å bli mistenkeliggjort, latterligjort og avskrevet som ukjærlige og intolerante. Hvis du faktisk skulle gå til det skritt å ta i bruk våpen mot praksisen, vil det bli fordømt på det kraftigste og bli slått hardt ned på av myndighetene, som ikke anser praksisen som særlig problematisk. De få som faktisk har tatt i bruk kontante virkemidler er blitt fengslset og utstøtt (kanskje heter de Knudsen og Nessa).
Hva tror du vil tjene din sak best i en slik situasjon? Kontante virkemidler kan virke fristende, men de har etter all sannsynlighet en meget begrenset effekt, og kan fort skade din sak snarere enn å støtte den, fordi du vil bli ansett som en samfunnsfiende.
I en slik situasjon mener jeg faktisk det beste er å jobbe målrettet med demokratiske virkemidler for å i første omgang endre holdninger og spre informasjon. Når et tilstrekkelig antall har endret sine holdninger, kan dette kanskje få politiske konsekvenser. I mellomtiden gjør du det du kan for å støtte enkeltpersoner i systemet som opponerer mot praksisen, slik at i hvert fall noen av barna kan reddes. Dette gjør du kanskje ved å melde deg inn en organisasjon ved navn Menneskeverd, som jobber med slike saker.
Ser du problemstillingen her? Jeg har ingen problemer med å godta at du vil bruke andre metoder enn meg for å løse barnedrapsproblemet. Men jeg aksepterer ikke at mine motiver, verdier og holdninger trekkes i tvil fordi jeg velger andre metoder enn deg. Da må jeg si i fra.
Jeg tror du overvurderer mostanden: det finnes langt flere abortmostandere enn du tror. Og dersom de tok til våpnene ville de kunne utrettet mye.
Og for den saks skyld: du begrunnet ovenfor at man kunne gå til krig for å redde liv. Hva mer skal til for å gå til krig, enn at 30% av hvert eneste norskt årskull de siste tyve årene brutalt og følelselsløst har blitt avlivet? Hva er den store forskjellen på en slik systematisering og det som skjedde i Nazi-tyskland?
“Jeg har ingen problemer med å godta at du vil bruke andre metoder enn meg for å løse barnedrapsproblemet. Men jeg aksepterer ikke at mine motiver, verdier og holdninger trekkes i tvil fordi jeg velger andre metoder enn deg. Da må jeg si i fra.”
Jeg skjønner at du sier i fra. Og jeg er kanskje litt mindre diplomatisk enn mange andre, men for meg er det vanskelig å forstå at du kan se på de aborterte fostrene som ekte mennesker når du er villig til å gi opp så lite av din egen livskvalitet for å redde dem.
Du kan være så oppriktig du vil, men i mine øyne virker det som (merk: jeg sier ikke ta du er, jeg sier i mine øyne virker det som du er) om du har inntatt en etisk posisjon bare for å være konsekvent, uten at du faktisk anser fostrene for å være fullverdige mennesker. Spesielt dersom du (som Menneskeverd) også godtar å drepe barn fordi mødrene kanskje får psykiske problemer om de får bli født (ved voldtekt, altså).
Jeg kan bare understrke igjen: For meg er målet å oppnå en forandring av abortloven. Da blir spørsmålet: Hvordan gjør vi det best? Mener du seriøst at en væpna aksjon vil gavne norske abortmotstandere noe som helst?
For øvrig kan jeg bare gjenta det jeg har sagt ovenfor: Hvis du mener folkemord er galt og at en enhver troverdig motstander må reagere med vold mot slikt, hvorfor ofrer du da ikke mer av din egen livskvalitet og tar først fly til Irak for å organisere en væpnet motstand der? Skal jeg fra det slutte at din motstand mot folkemord bare er for å være konsekvent?
“Jeg kan bare understrke igjen: For meg er målet å oppnå en forandring av abortloven.”
Daså. For dersom målet ditt er å redde barn som ellers ville blitt drept, ville du nok utrettet mer ved å ty til våpen eller andre sterke midler.
Jeg er “mot” det som skjer i f.eks. Sudan, og at jeg ikke gjør mer er vanskelig å forsvare. Sånn sett kan du saktens beskylde mitt argument for egentlig å kreve for mye. Likevel: vi mennesker er utviklet sånn at vi bryr oss mest om det som er oss nærmest, og selv om det ikke blir konsekvent å “gi blaffen” i de som er langt unna skjønner jeg fortsatt ikke hvordan man kan “gi blaffen” i de som er så nært.
Jeg vet som sagt bare hva jeg ville gjort om det faktisk dreide seg om femåringer og ikke fostre. Jeg ville kanskje (dessverre) vært lite aktiv om de drepte femåringer i Darfur, men jeg tror faktisk jeg ville vært aktiv om de gjorde det i min kommune. Og om du ikke ville vært det, hadde jeg reagert omtrent som jeg gjør nå.
Da er vi uenige i synet på virkemidler. Jeg tror væpnet aksjon ikke fører noen vei i abortdebatten. Du mener det motsatte. Det mener jeg er politisk naivt, men der er vi altså uenige.
Jeg gir overhodet ikke blaffen i verken det som er nært eller fjernt. Men jeg mener at hvis vi skal oppnå noe reellt i abortdebatten må vi ta i bruk demokratiske, og ikke ekstreme virkemidler. Og jeg godtar fortsatt ikke at uenighet om virkemidler skal brukes til å dra mine motiver i tvil.
Når det gjelder abort ved voldtekt, kan det forsvares hvis det er slik at voldtekt kan sammenlignes med kvalifisert nødrett. Jeg er usikker på om det kan det, men Menneskeverd mener det. Og det er ingenting ulogisk i deres argumentasjon hvis de mener de kan dokumentere at å bære fram barnet i en slik situasjon kan sammenlignes med en ‘liv-mot-liv’ situasjon.
For øvrig er jeg spent på når det kommer et innlegg om punkt 1 i din opprinnelige blogg, som du lovte i løpet av dagen…
“Det mener jeg er politisk naivt, men der er vi altså uenige.”
Du er kanskje typen som ville forlatt Nazi-tyskland og arbeidet for frihet fra utsiden av landet, vel vitende om at hvert sekund som gikk førte til at flere døde. Hvis du drister deg til å kalle min holdning naiv, vil jeg kalle din holdning feig ;)
Jeg svarer på voldtektsargumentet ditt i voldtektstråden for å holde det ryddig :)
For øvrig er jeg spent på når det kommer et innlegg om punkt 1 i din opprinnelige blogg, som du lovte i løpet av dagen…
Hastverk er lastverk; jeg har skrevet på det den siste timen (derfor jeg svarer så kjapt her nå) ;) Jeg måtte forresten dele det opp for at det ikke skulle bli for mye i en post; en utdyping av tvillingdilemmaet kommer senere.
Hei. Du skriver bra. Men jeg er uenig med deg i flere punkt. Du kalte det et “propgandashow” som ungdommer lett ville blitt påvirket av. Nå var ikke jeg der, så jeg kan ikke uttale meg for mye om det. Men jeg tror ungdom i dag er gjennomtenkte på veldig mange punkt. Og om Menneskeverd- organisasjonen ville påvirket dem “litt” i retningen mot at abort er galt.(Tviler på at det skjedde på en slik propagandamåte som du beskriver)Men hva gjør vel det? Jeg tror samfunnet ellers har mye større påvirkning på dem. Hvordan folk flest forholder seg til abort påvirker dem(og alle)mye mer.. Da blir de som jobber i mot; mer som dråper i havet i forhold.(Med helt nødvendige, ikke misforstå meg)
Men Menneskeverdet kjemper mot en slik allmenn- holdning. Noe jeg støtter Fullt og helt. Jeg synes det er utrolig trist hvordan det hat blitt i Norge. -> At abort er så akseptert. Og at å mene motsatt: at abort er drap er nesten “ulovlig”. Det så akseptert blant folk flest at abort ikke er drap at de som mener motsatt er bare “forstyrrende” o.l. Jeg må si det er trist..
Takk for kommentar, Kari :)
Innvendingen mot “propaganda” går på at det ville vært vanskelig å være mot abort etter showet, pga at de hopper bukk over punktene uenigheten bunner ut i.
Jeg tror faktisk du ville reagert veldig likt med meg dersom noen gikk rundt og argumenterte for at selvbestemt abort og stamcelleforskning er bra.
Dersom du mener det har noe å si at flertallet er uenige med menneskeverd – hvordan ville du reagert om noen gikk rundt og holdt show for ungdomsskoleelever hvor de talte for eutanasi? (populært kalt “aktiv dødshjelp”) Det er vel noe de fleste er mot, skulle jeg tro.
Mitt poeng er at barn og ungdom bør skånes for denne typen propaganda. Er man interessert i å vite mer om det, oppsøker man det gjerne selv. Det er selvsagt bra å bli utsatt for slike tanker, men da må det skje i balanserte former hvor alle fakta kommer på bordet. Det er en grunn til at reklame rettet mot barn og unge er ulovlig :)