Men grunnlaget for korset (og kristendommen) er jo det stikk motsatte; nemlig tanken om at vi ikke klarer oss uten Gud i livene våre. At vi ser hvor begrensede og syndige vi er, og at vi trenger Jesus i livet vårt. Ikke minst at vi skal være takknemlige for den nåden og kjærligheten han har vist oss ved å bli korsfestet. Derfor er korset et tegn på at Gud brukte det onde til å gjøre noe godt. Tortur og død ble til liv og frelse. Derfor er det faktisk helt motsatt signaler en kristen som går med kors burde sende; nemlig at personen er avhengig av Jesus og ikke må være så hovmodig og tro at han klarer alt selv.

Når det gjelder meg selv går jeg med korset av flere grunner:

- Jeg synes at det er et sterkt symbol, for det er rett i sentrum for hendelsen som forandret verden totalt. (uten at vi klarer å forstå det skikkelig)

- Jeg tror at korset beskytter meg.(kall meg gjerne overtroisk men jeg tror på symbolenes kraft)

- Ikke minst synes jeg at det er estetisk og dekorativt =)

Og det var overveid; jeg slo til og med opp ordet selvforherligelse før jeg trykket “login and publish”. Selvforherligelse: det å forherlige seg selv, sterk selvros. Eksemplifisert litt klissete: “Se på meg, så flink jeg er! Jeg elsker Pappa Gud og det betyr at jeg er kjemepflink!” liksom.

Martin: Jeg hadde satt stor pris på om du som (sikkert) går med kors rundt halsen kunne forklart hvorfor du gjør det? :)

Jeg er ikke sikker, men det virker for meg som om det er en ganske rå forskjellsbehandling i norsk skole på det punktet.