I vår skrev jeg en sak om legeyrket og religion – etter min mening bør leger (og helsepersonell ellers) legge igjen troen sin hjemme når de går på jobb. Mange kristne ønsker å ha muligheten til å ha et kors i et smykke rundt halsen, eller kunne prate om troen med pasientene. Jeg gikk gjennom mine begrunnelser forrige gang jeg skrev dette, og jeg skal ikke gjenta meg – men grunnen til at jeg nevner dette er at Faglig Etisk Råd i Sykepleierforbundet aktualiserte saken ved å be om en debatt på saken i en artikkel i http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20061125/ARTIKLER/61124013/1084″>Vårt Land.
«En burka eller et kors kan prege førsteinntrykket så sterkt at det skaper unødig avstand. Gjør religiøse kjennetegn noe med forvaltning av makt og avmakt mellom hjelper og pasient? Dette handler om mer enn å lære språket. Alt som kan hemme de modige samtalene og de sårbare møter, må dempes» – Marie Aakre til Vårt Land
Det som er nytt nå er selvsagt at det kan bli aktuelt at muslimske sykepleiere ønsker å gå med hijab (dekker håret), burka (dekker ansiktet) og jihaben (dekker hele kroppen). Og hvor skal vi trekke grensen? Er det greit med et lite kors, men ikke med et laken? Det slår meg at det enkleste er å bare forby gjenstander som signaliserer tro – så kan helsepersonellet ta opp saken dersom pasienten selv går inn på det. For selv om mange religiøse har et brennende ønske om å spre Det Gode Ord, har man faktisk fagpersonell på sykehusene som skal ta seg av dette, nemlig sykehusprester.
De mest kristne menneskene jeg personlig kjenner er kategoriske israelvenner og samtidig skeptiske til muslimer. De brenner veldig for sin egen tro, men her skulle jeg tro de møter seg selv litt i døra når deres eget ønske om å spre troen kolliderer med de Vantros ønske om å gå rundt som hvite lakenspøkelser på sykehusene. Vi får se hva de konkluderer med.
10 kommentarer
Jeg klarer ikke å forstå hvorfor noen skal blusse denne saken så stort opp.Det er nemlig slik at alle religiøse symboler ikke er lov..begrunnelsen var at alle personlige eiendeler ikke skal vises i nevneverdig grad. Dette har altså ikke med religion å gjøre. Det er også dobbeltmoralsk som du sier om man skal forby burka og hijab men tillate kors..selv om hijab og burka etter min mening representerer undertrykkelse av kvinner. Men det er i og for seg en annen diskusjon. Om en kvinne vil gå med hijab (utenom arbeidstiden) så kan jo ingen tvinge henne til å ikke gjøre det.
For min del handler det om at alle pasienter fortjener en helt nøytral lege – så kan pasienten begynne å prate om tro dersom han/hun føler for det selv. Å gå med kors rundt halsen er i mine øyne selvforherligelse og lite annet. Personlig går jeg ikke rundt med “ATEIST!” tatovert i halsgropen, og jeg er sikker på at noe sånt kunne støtt en del jeg var lege for.
Dette handler også om at folk snart må innse at ikke-tro faktisk er den nøytrale “middle ground” som et samfunn må styres etter i offentligheten (mer utførlig forklart her)
“hijab og burka etter min mening representerer undertrykkelse av kvinner”
Jeg får den samme assosiasjonen, men det er også interessant å se at vi ikke kan gjøre noen praktisk forskjell på “utrolig merkelige vaner jeg har på grunn av religion” og “utrolig merkelige vaner jeg har på grunn av at jeg blir tvunget til det”. Kanskje det har litt å gjøre med at religion opprinnelig ble konstruert for å tvinge folk til å gjøre ulike ting? (hvis du selv er religiøs hjelper det sikkert å tenke på religioner generelt, ikke din egen, for å forstå dette.)
Er man trygg nok på seg selv og sin egen tro, skulle det vel ikke være noen grunn til å “reklamere” for sin tro?
Den norske kirke krever ikke at dets medlemmer skal vise sin tro ved hjelp av kors e.l. på kroppen. Man er jo like kristen uten et kors som med et kors, om man selv definerer seg som kristen.
Når det kommer til muslimske religiøse symboler, varierer jo tradisjonen der også svært mye etter hvilken muslims kultur man snakker om. I noen deler av verden er kravet at kvinner skal være så tildekket at det i bunn og grunn ikke er mange jobber som er praktisk mulig å gjennomføre med den gjeldende påkledningen, mens andre muslimske kvinner ikke viser ved klesdrakten at de er muslimske.
Jeg mener som Ars Ethica at troen bør ligge igjen hjemme i helsevesenet, om man ikke greier det DA er det kanskje like greit at man har på seg et “varselstegn” om at man tilhører det og det livssynet. Men .. Oooops! Slike varselstegn var jo populære på 30-/40-tallet, var de ikke?
hehe :)
Vi jobber for tiden intest med å få Ullevål sykehus til å produsere uniformskroner og -tiaraer til våre medpassasjerer, samtidig som vi har problemer med å få barnas lærere til å akseptere at døtrene våre ikke bare kan ta av seg hodepryden sin i timene.
Jeg er ikke sikker, men det virker for meg som om det er en ganske rå forskjellsbehandling i norsk skole på det punktet.
Til Ars Ethica: “Å gå med kors rundt halsen er i mine øyne selvforherligelse og lite annet.” Det er garantert noe av det dummeste jeg har lest.. Får håpe for din egen del at du skrev den uten å tenke deg om.
Som jeg skrev: Å gå med kors rundt halsen er i mine øyne selvforherligelse og lite annet. Jeg tror ikke de som går med kors er enige i betraktningen; derfor formuleringen “i mine øyne”:
Og det var overveid; jeg slo til og med opp ordet selvforherligelse før jeg trykket “login and publish”. Selvforherligelse: det å forherlige seg selv, sterk selvros. Eksemplifisert litt klissete: “Se på meg, så flink jeg er! Jeg elsker Pappa Gud og det betyr at jeg er kjemepflink!” liksom.
Martin: Jeg hadde satt stor pris på om du som (sikkert) går med kors rundt halsen kunne forklart hvorfor du gjør det? :)
Hmm..okei da.Synes fortsatt det var teit sagt men skjønner tankegangen din veldig godt. Like greit om du hadde forklart det med en gang. Noen tenker nok helt sikkert slik; at de skal brife med korset sitt, for å vise hvor “ordentlige” de er. Men Bibelen sier klart ifra at vi ikke skal søke heder og ros ifra mennesker, men ifra Gud og kun fra Gud. Så for det første søker vi oppmerksomhet ifra feil kant, og for det andre er det i de tilfellene et tegn på hovmod som blir betraktet som en av de verste syndene i Bibelen.
Men grunnlaget for korset (og kristendommen) er jo det stikk motsatte; nemlig tanken om at vi ikke klarer oss uten Gud i livene våre. At vi ser hvor begrensede og syndige vi er, og at vi trenger Jesus i livet vårt. Ikke minst at vi skal være takknemlige for den nåden og kjærligheten han har vist oss ved å bli korsfestet. Derfor er korset et tegn på at Gud brukte det onde til å gjøre noe godt. Tortur og død ble til liv og frelse. Derfor er det faktisk helt motsatt signaler en kristen som går med kors burde sende; nemlig at personen er avhengig av Jesus og ikke må være så hovmodig og tro at han klarer alt selv.
Når det gjelder meg selv går jeg med korset av flere grunner:
- Jeg synes at det er et sterkt symbol, for det er rett i sentrum for hendelsen som forandret verden totalt. (uten at vi klarer å forstå det skikkelig)
- Jeg tror at korset beskytter meg.(kall meg gjerne overtroisk men jeg tror på symbolenes kraft)
- Ikke minst synes jeg at det er estetisk og dekorativt =)
Likefult… Jeg ville føle meg ille til mote om de som skulle behandle meg for hva jeg nå måtte feile valgte å presentere seg ved å vifte med et symbol for deres tilnærming til virkeligheten som står i direkte motsetning til den edruelighet og profesjonalitet jeg håper på fra legestanden. Enten det er et kors, en sjaman-tromme eller et religiøst skaut. I’m here for a reason – jeg er syk! Det burde handler om mine plager, og ikke legens behov for å flagge sine personlige problemer.