På mandag skal jeg på et seminar om bioteknologiloven, arrangert av noen kristne medisinstudenter ved fakultetet mitt. Sannsynligvis om hvor fæl loven er, ettersom eneste taler er en dame fra organisasjonen Menneskeverd (damen er avbildet til høyre). Derfor tok jeg nettopp en rask titt på Menneskeverd sitt høringssvar om den nye loven. Ettersom Morten Magelssen fra Morbus Norvegicus har sittet i Menneskeverds styre, ventet jeg meg i det minste en logikk som var sammenhengende. Det synes jeg ikke jeg fant.
Bioteknologiloven og abortsaken handler begge om når et egg begynner å leve, å være, og da utover det å ha biokjemiske prosesser som enhver celleklump har. Fra høringssvaret deres:
“Menneskeverd vil fremholde at det ikke er grunnlag for å tilkjenne det menneskelige embryo mindre enn full menneskelig status. Det befruktede egg må derfor behandles som fullt ut menneskelig fra unnfangelsen av. Den senere utvikling og differensiering av fosteret innebærer etter vårt syn ikke noe prinsipielt nytt i forhold til skapelsen av et unikt individ ved befruktningen.”
Ingen benekter at et befruktet egg er “menneskelig”, men den andre setningen er ganske utrolig: dersom det faktisk skapes et “unikt individ ved befruktningen”, så kan ikke eneggede tvillinger være unike individer begge to. Samtidig kan to celleklumper den første tiden smelte sammen til ett individ (såkalt twinning) – nå med en ny oppskrift på hvordan personen vil bli. Å hevde at det ikke skjer noe prinsipielt nytt etter det magiske øyeblikke befruktningen (“øyeblikket” tar omtrent et døgn), må kunne beskyldes for å være direkte uriktig.
“Det er heller ikke grunnlag for å hevde at det finnes et tidlig stadium der embryoet bare representerer menneskelig liv, uten å være en menneskelig person med dertil tilhørende rettigheter. Et slikt argument brukes ofte som støtte for adgangen til å forske på det befruktede egg i de første 14 dager.
Etter vårt syn bygger dette på en ensidig forståelse av personbegrepet som overbetoner det rasjonelle og individsentrerte. Det legger for liten vekt på det relasjonelle aspektet ved det å være person. Også et embryo i den tidlige fase står i en relasjon til andre mennesker, først og fremst moren, og det har de samme rettigheter til ikke å bli ødelagt som mennesket har i andre faser av livet.”
Legg forøvrig merke til den deilig sirkulære ordbruken her: befruktede eggceller er mennesker fordi vi legger for lite vekt på det relasjonelle ved å være en person. Man bruker altså ordet “person” før man har klart å begrunne at eggcellen er en person – det er ikke logisk ukorrekt, men den samme setningen mister svært mye av kraften sin hvis du bytter ut ordet: eggceller er mennesker fordi vi legger for lite vekt på det relasjonelle ved å være en celleklump.
Jeg får også litt inntrykk av at Menneskeverd kan ha sakset disse paragrafene fra en høring om abort, hva vet jeg. Hva de legger i “det relasjonelle aspektet ved det å være person”, er jeg nemlig usikker på. Det som slår meg er dette med at du har noen rundt deg du er glad i eller omvendt – kort sagt kjærlighet. Men en frivillig donert og deretter befruktet eggcelle har jo ingen relasjoner til noen så lenge den ligger i en skål; den samme skålen den har ligget i siden før befruktningen. Hvorfor “mor” skal ha en spesiell relasjon til dette egget forstår jeg ikke. Og hvorfor “en celle har fått halvparten av genene sine fra en bestemt person” skal kvalifisere til menneskeverd-status, skjønner jeg ikke.
Jeg anerkjenner i aller høyeste grad at relasjonelle bånd kan gi noe beskyttelse. I de tilfeller der mor, far og andre føler kjærlighet til eggcellen bør den selvsagt ikke drepes – det er nettopp derfor jeg personlig er for selvbestemt abort og at eggceller må doneres av en frivillig kvinne (jeg har til gode å høre noen som mener vi må tvinge abort på kvinner som ønsker å føde barnet). Men at relasjoner skal bety noe ut over dette har jeg litt vondt for å forstå.
Vi kan oppsummere hvorfor Menneskeverd mener abort og stamcelleforskning er galt:
- “Individet” endres ikke etter befruktningen (uriktig)
- Man legger for liten vekt på “det relasjonelle ved å være en person” (jeg legger vekt på det, men ettersom begrepet er såpass diffust vet jeg jo ikke om jeg legger nok vekt på det)
Alt i alt var dette et temmelig tynt grunnlag for å avvise bioteknologiloven. Jeg skjønner at man må fatte seg i korthet i slike høringer, men når man ikke begrunner grunnlaget for meningene sine bedre enn dette, kan man på ingen måte regne med å bli oppfattet som om man argumenterer på grunnlag av noe annet enn en ufeilbarlig og irrasjonell religiøs overbevisning. Dette siste kan altså tolkes som et svar på Morbus-Mortens spørsmål om hvorfor Menneskeverd alltid blir plassert i bås med religiøse.
Vi får satse på at Menneskeverd klarer å begrunne synet sitt litt bedre på mandagens seminar. Den som venter får se.




4 kommentarer
Tvillingdilemmaet du tar opp har jeg (som du vet) behandlet her. Forøvrig er jeg enig i din kritikk av Menneskeverds begrunnelse nr. 2. Det er ikke embryoet/fosterets relasjon til andre mennesker som gir det verdi, men det det er i seg selv.
I ditt tvillingdilemma besvarer du det vanlige tvillingdilemmaet med å si at vi bør være føre var fordi du ikke er overbevist om at du tar feil. Det blir litt for tynt for meg, spesielt når man i tillegg har fenomenet twinning. Med mitt utgangspunkt spør man seg hvor mye som skal til før man innser at disse celleklumpene faktisk ikke er levende mennesker.
Dessuten avfeide du “det finnes ingen konkret grense for menneske/ikke-menneske” med argumentet dersom det skulle være riktig vil moralen kollapse; derfor må det være feil. Logiske sprang fra “bør” til “er”, er vel ikke helt kurant?
Du har rett, jeg har ikke tatt stilling til dette med “twinning”. Kan du anbefale en nettside der jeg kan sette meg inn i saken?
Det er ikke rart at du ikke har tatt stilling til twinning, ettersom jeg rotet litt med begrepene (av og til er man så overbevist om at man husker rett at man glemmer å sjekke kildene sine ;).
Twinning er selvsagt det motsatte av prosessen jeg drar frem, som kalles kimære (som jeg skulle tro du har hørt beskrevet, Morten). Ved twinning blir flere individer til ut fra et felles første individ (twins, tvillinger), og ved kimære blir ett individ til fra flere opprinnelige individer. “Individ” kan selvsagt byttes ut med “befruktet celle”.
Jeg vil vise til Ingmar Perssons Two Claims About Potential Human Beings (Bioethics, 2003) og til wikipedia som et utgangspunkt.
I tilfelle leserne ikke har tilgang til elektroniske tidsskriftsdatabaser siterer jeg Persson (side 10):
“The conclusion that the two cells do not together constitute a larger organism taht may be a human being is confirmed by a proce which is ‘opposite’ to that of monozygotic twinning, chimera. Two zygotes each resulting from an egg being fertilised by a sperm may fuse and develop into a single full-blown human being. If each zygote constituted a human being, what are we to say about what is constituted by the two cells after their fusion? Surely, we canot say that they still constitute two human beings, identical to the ones that existed before the fusion, since only one full-blown human being will result. But if the two fused cells constitute a single human being, it would be arbitrary to identify it with any one of the earlier human beings. Rahter, it must be a new human being. So, again we end up with the absurd outcome that at this early stage some human beings xeae to exist to leave room for others.
The reasonable conclusion is, therefore, that the celss existing the first few days after conception do not together constitute any potentiality bearer that (…) is a human being. Nor (…) are these cells identical to anything suchlike. There simply is no human being at this early stage; so a human being does not begin to exist at conception.”