Men det kan kan like fullt kalles nødrett hvis situasjonen er like alvorlig som om det hadde vært liv mot liv, det vil si at hvis faren for stor skade på morens helse og liv er overhengende.

Jeg synes det er helt grusomt å skulle drepe et barn bare fordi mor mener hun kan få psykiske skader av det. Her er det ikke snakk om et liv for et liv engang, det er snakk om å drepe for å hindre midlertidig lidelse hos mor. Å dra inn nødrett går altså ikke.

Damen fra Menneskeverd kalte det et “praktisk unntak”, hvis jeg ikke husker helt feil. Henne om det. I mine øyne sier vel det mer om at fosteret egentlig ikke er et fullverdig menneske.

Ja, det var det jeg prøvde å ressonere fram til. Og er mor depressiv nok ville hun vel heller ikke regnes som tilregnelig nok til å ta en avgjørelse om å avbryte svangerskapet?

Det nytter ikke å gjøre verden så svart-hvit som det de mest ekstreme anti-abortforkjemperne tror – det ville rett og slett være fullstendig uansvarlig å innføre en så ekstrem lovgivning, for verden kan bare aldri bli så enkel.

“Out of 29 women who got pregnant after rape [av 68 i studien], 17 had artificial abortion. The decision to have an abortion was strongly predicted by suicidal thoughts and impulses” (kilde: Psychological consequences of rape on women in 1991-1995 war in Croatia and Bosnia and Herzegovina.

Abstractet sier at abort og selvmordstanker hører sammen: det kan jo i så fall være noe å tygge på for de som fortsatt ønsker å forby abort uansett.

Samtidig består utfordringen for de som mener abort ved voldtekt bør være tillatt: hvem skal avgjøre nøyaktig hvor deprimert du må være for at du skal få lov til å ta abort? Skal vi nekte voldtatte kvinner som ikke er klinisk deprimerte? Etikkens rett og galt trenger ikke belemres med slike spørsmål, men selvbestemt abort er en praktisk løsning på et slikt problem.

Mener man abort er galt må man nesten innta den holdningen at mor er syk (depresjon) og må legges inn: vi kan ikke bare ta livet av barnet av den grunn.

“Det er viktig å huske at abort er en rettighet som ikke er støpt i stein – den må vernes!”

Flott sagt!

:D

Personlig mener jeg at nulltoleranse overfor abort (eller inkonsekvent abortmotstand) er en så utopisk idé at det er uansvarlig.

Om det skulle bli et totalforbud mot abort i Norge, ville det bare føre til at mange av oss norske kvinner som kom i den situasjonen at vi ble uønsket gravide og ikke ønsket å gjennomføre graviditeten hadde reist utenlands for å få utført aborter, og da antakeligvis gjerne til lavkostland hvor man også i en del tilfeller nok da måtte forvente at det ville bli utført en god del utrygge aborter (som i verste fall ville ført til død/invalididtet/sterilitet), eller man ville ende opp med at ufrivillige gravide her i landet kom til å ty til utrygge aborter her hjemme.