Svar: Det evige livet! Ikke det elendige livet vi nå erfarer. Og Jesus sa det slik: Den som vinner sitt liv (ved å bryte Guds lov) skal miste det, mens den som mister sitt liv for min skyld skal vinne det (evige livet).

Det ser ut for meg at med slike leger som dette er det beste å la være å gå dit uansett dersom blod er på agendaen. Meningstyranner og stalinistdiktatorer av dette kaliberet må man holde seg laaangt vekk fra. Sosialistsamfunnet Norge har gjort myndighetene til ensrettede konformistguder. Lykke til i Harmageddon!

Mange JV’s overbevisning om blodoverføring bunner muligens ut fra deres tolkning av Apg 15,28-29. Men dette bibelverset tar faktisk ikke sikte på blodoverføring, jeg er temmelig sikker på at verset omhandler blod i forbindelse med avgudsdyrkelse / evt. drikke blod, noe som blir et helt annet tema, uten at jeg er noen bibelforsker. Kanskje en ide er å møte JV ved å argumentere fra Bibelen FOR blodoverføring.

F.eks: hva er mest verdifullt? Blodet eller livet? Er livet hellig pga. blodet eller omvendt? Hva var formålet med Jesu død og oppstandelse? Er det ikke nettopp for å gi liv? Er ikke livet mer verdifullt enn symbolet på livet (i denne sammenheng blodet)? Går JV’s nektelse blodoverføring imot bud 5? Jesus sa selv i Lukas 14,5 «Om en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?»

Jesus sier jo her i Lukas 14,5 at det er lov å berge liv selv om det er sabbat, til og med for en okse, hvor mye mer verdt er ikke et menneske? Og Jesus viste medlidenhet med kvinnen og reddet henne, hun som ble forsøkt steinet i ekteskapsbrudd (selv om anklagerne hadde loven på sin side dersom anklagene var rette) Budene er til for menneskene. Ikke omvendt. Det er lov å redde liv.

Lenker til en artikkel som omhandler om akkurat dette temaet, med utgangspunkt i Bibelen. Kanskje blir det lettere å komme på bølgelengde med JV da.
http://www.iclnet.org/pub/resources/text/apl/jw/jw-087.txt

mvh. kristen tenåring

Jeg har forresten stusset over helsen til datteren min, og har en begrunnet mistanke om at blodoverføringen har hatt stor betydning for helsen hennes (utover det å bli reddet den gangen)
Selv om hun ganske raskt laget sitt eget blod, og blodoverføringen ikke lenger skulle være sporbar, så hadde det overførte blodet gitt videre sine antistoffer mot mange sykdommer til hennes blod.
Alle de andre barna var gjennom det normale spekteret av barnesykdommer, influensaer og omgangssyker, men ikke hun. Hun taklet alle sykdommer “som en voksen”.
Hennes første sykdom med feber og ubehag hadde hun som 11 åring, og faktisk var hun lykkelig over at det endelig skjedde henne også.
Dette er en side ved blodoverføring til bebier som ikke er forsket på, og som jeg gjerne skulle sett utredet.
Dersom noen kjenner dette behandlet noe sted vil jeg gjerne få vite om det.
Jeg trodde blodforbudet dreide seg om å spise det, som man gjorde i andre religioner for å få del i et annet dyrs sjel/styrke. Og som jo den kristne nattverden også har sentralt i sin tro.
Derfor var det å forstå som et forbud mot “avgudsoffer”.

Eneste jeg ville kommentere er at du viser en holdning som viser at du driter lang marsj i hva vi mener, noe som med andre ord umyndiggjør oss. I stedet skal vi gjøre det du sier er riktig.

I tillegg er scenaroene dine utdatert og urealistisk (ja, selv når artikkelen ble skrevet) fordi:

- Hvis situasjonen er så alvorlig at pasienten MÅ ha blod for å overleve, er ikke det at pasienten får blod GARANTERT at han overlever.
- Det finnes masse alternativer som du har oversett! Det viktigste i situasjoner med stort blodtap er å gjenopprette væskevolumet, noe som kan gjøres med f.eks. saltoppløsning. I tillegg finnes det stoffer som gir økt produsering av røde blodceller, blodgjenvinningsmaskiner, ol. Ikke bare se saken svart-hvitt :)

Jeg vet at du ikke bryr deg om våre grunner for å la være å ta imot blod. Men alle Jehovas Vitner er sikre på at hvis de skulle dø, vil Gud gi oss livet tilbake når jorden har blitt et paradis. Et evig liv. Altså lengre enn 70-80 år.

En siste ting – jeg er 15 år, er min overbevisning irrelevant? Gi meg isåfall en grunn.. Helst gjerne hvorfor min overbevisning for 3 år siden var irrelevant. Hvor går grensen?