Kan vitenskapen egentlig si noe som helst om Gud, eller er forsøk på å forklare religion gjennom for eksempel Dawkins memeteori bortkastet tid? Er jeg like ille som kreasjonister - som forsøker å misbruke vitenskapen for å bevise Gud - når jeg bruker vitenskap for å plukke fri vilje og følelser, samt konsepter som sjel fra hverandre?
En problematisk side ved ateismen er at den ikke skiller mellom religion og vitenskap. For ateisten er religionen underlagt og forklart av vitenskapen. Interessant nok speiler ateisten i så måte kreasjonisten og fundamentalismen. For fundamentalisten skal vitenskapen underlegges religionens dogmer. (…) religion og vitenskap er to inkomensurable størrelser [inkommensurabel: "uten felles mål, usammenlignbar, vesensforskjellig", red anm], “and never the twain shall meet”. På samme måte som kreasjonismens forsøk på å anpasse vitenskapen til religionen bør avvises som uvitenskapelig, bør vi også avvise ateismens forsøk på å bruke vitenskapen på å motbevise religionen som uvitenskapelig. (ideoblogg.com)
Anders på Ideoblogg fikk meg nemlig til å tenke litt (enkelte vil kanskje tvile på det, men det er helt sant). Kreasjonister og andre antar jo at Gud finnes a priori, mens jeg og vitenskapsmennene med meg a priori antar at Gud ikke finnes? Da er jo jeg akkurat like ille som dem, og fordi vi sitter i hvert vårt paradigme og kritiserer hverandre blir hele prosessen borkastet tid.
Eller?
Jeg tror vitenskapen definitivt kan si noe om Gud. Kanskje ikke direkte (avhengig av hvilken gud du tror på), dersom Gud ikke kan måles eller detekteres av mennesker, men så definitivt indirekte dersom han faktisk påvirker verden. Med mindre Gud skapte verden ved Big Bang/for 6000 år siden/sist torsdag, fikk det til å se ut som om verden hadde blitt skapt av naturlover og deretter lente seg tilbake og brukte resten av tiden på å se at det var godt, så har Gud på en eller annen måte innflytelse på verden. Denne innflytelsen kan vi obsevere; dersom Gud ikke har noen som helst innflytelse på verden, ville vi heller ikke kunne hatt noen idé om en eksisterende Gud.
Vitenskap kan egentlig litt forenklet kalles systematisering av observasjoner. Hvis observasjonene finnes, må det også være mulig å systematisere dem. Vitenskapsmannens tanke er da at de idéer som ikke er mulig å begrunne gjennom systematiserte observasjer, er uvitenskapelige og heller ikke sanne. Idéen om julenissen, teorien om en flat jord og myasmeteorien (tanken om hvordan sykdommer spredde seg før man oppdaget at sykdommer faktisk smitter) er alle blitt avkreftet fordi vi ikke har systematiserte observasjoner som støtter dem, og fordi vi har teorier som forklarer observasjonene bedre.
Observasjoner for Gud
Hva er så observasjonene som kanskje kan sies å støtte Guds eksistens? Her er en tentativ liste:
I. Mange mennesker tror på Gud
II. Mange mennesker forteller at de føler Gud finnes
III. Vi finnes og må følgelig ha blitt til på en eller annen måte
IV. Mennesker som er nær døden forteller at de har møtt Gud
V. Vi har et utall historier om mennesker som har blitt helbredet og andre mirakler
VI. Uten Gud er tilværelsen meningsløs
Observasjonene I og II forklares gjennom memeteorien. Observasjon III kan forklares svært godt (dog enda helt fullstendig) ved hjelp av evolusjonsteori og astrofysikk. Observasjon IV tok jeg for meg i dette innlegget. Observasjon V tar jeg med en klype salt ettersom alle forsøk på å systematisere den ender med at man at det bare ser ut som at det dreier seg om tilfeldigheter eller bløff - flertall av “anekdote” er ikke “fakta”. Observasjon VI bygger på antagelsen om at tilværelsen har en mening, og er således sirkulær.
Det hele ender med at vi ikke klarer å se noen tegn på at Gud faktisk har påvirket verden - dette er ikke noe vitenskapen antar a priori men et resultat av observasjonene. Som ellers i livet godtar vi den enkleste forklaringen er den beste og riktige (Occams høvel) og antar dermed at Gud ikke forårsaket noen av observasjonene - tilfeldigvis på en slik måte at det så ut som om det var naturlover som stod bak.
Overlegne ateister
Likevel: å forklare observasjonene betyr ikke at man har bevist at Gud finnes - du er en naiv ateist om du tror du har klart det. Det er nemlig umulig å bevise at noe ikke finnes så lenge det er løst definert, og dette inkluderer både teorer om Julenissen, Gud og Den Rosa Elefanten Bak Jupiter. Hva er da hensikten med å bruke vitenskap for å forsøke å forklare religionen? Jo, det er for å se om observasjonene kan forklares på annet vis enn ved å introdusere enn mystisk og (på sin side) uforklarlig Gud.
Jeg skjønner at Andreas er frustrert når ateister “hevder at alle religiøse er infisert av memer, men at [de] selv slipper unna memenes innflytelse, er det en logisk saltomortale i premieklassen.” Hvordan kan jeg hevde noe så overlegent, som ateist, og til og med gå så langt som å hevde at ateismen er livssynsnøytral? At alle religiøse er infiserte, bare ikke oss ateister? Hvorfor jeg kan det har jeg beskrevet det ganske utfyllende i Diagnose Sjelsvirus, men kort sagt er det fordi jeg når som helst kan endre mening. Jeg utelukker ikke at det finnes en Gud, jeg har bare ikke sett en eneste observasjon som tyder på at Gud finnes. Vis meg to fisk og fem brød som metter fem tusen, vis meg menn som går på vannet, vis meg helgener som står opp fra gravene sine - ett eller annet! Jeg er ateist fordi jeg fortsatt har til gode å se et eneste bevis på at Gud faktisk finnes. Gi meg én eneste uomtvistelig observasjon, så begynner jeg å tro. Det er ikke verre enn det.
Religiøse, på sin side, har store problemer med å formulere en observasjon som kan overbevise dem om at de har tatt feil. Jeg har fortsatt til gode å høre et slikt scenario. Og derfor mener jeg at jeg kan være så arrogant å hevde at mitt sinn er mer åpent.
Så, dere troende der ute: Tar dere utfordringen? Kan det være at dere tar feil? Hva skal til for at dere innser at dere har tatt feil?




5 kommentarer
Hei. Good stuff dette.
Jeg synes du er litt vag på pkt V. Hva med f.eks. placebo-effekten som forklaringsmodell?
Når det gjelder II:
Ut fra dette (at Gud er “følbar” og blir derfor følt) bør det kunne utledes at
a. En av religionene i dag har sannsynligvis rett
b. En person som aldri har hørt om denne religionen vil likevel kunne skape/predike en tilnærmet identisk religion
Pkt b ser vi selvfølgelig ikke noe til, og selv om fravær av bevis ikke er bevis for fravær, så er dette definitivt et kraftig signal om at slike “personlige opplevelser” ikke kan tillegges vekt til å forklare noe som helst. Argumenter rundt “personlige opplevelser” blander gjerne sammen observasjon og slutninger, og ignorerer helt vår egen hjernes klare begrensninger og svakheter.
Takker forøvrig for et interessant innlegg.
Når jeg er vag på pkt. V er det av plasshensyn, samt at jeg har en artikkel om placeboeffekten som jeg tenkte jeg skulle basere en artikkel på bare jeg får lest den :)
Helbredelser forklares på følgende måte:
1. feildiagnostisering (man var aldri syk i førsteomgang)
2. dissosiasjon og somatoforme lidelsr (etter traumatiske opplevelser gjør psyken en syk; f.eks. lam eller smerter i nakken - kan behandles med placebo og terapi)
3. placebo (troen på at man kan bli frisk gjør en frisk, også fra sykdommer som ikke har )
4. bløff (under “Bløff” sorterer alle helbredelser som gjøres av en annen religion enn den troendes)
Angående II:
“Ut fra dette (at Gud er “følbar” og blir derfor følt) bør det kunne utledes at
a. En av religionene i dag har sannsynligvis rett
b. En person som aldri har hørt om denne religionen vil likevel kunne skape/predike en tilnærmet identisk religion”
…og dersom det er noe ved oss mennesker som gjør at vi har lett for å lete etter gud/se etter hensikter i naturen rundt oss, så burde vi se en drøss med ulike religioner. Og det er nettopp det vi gjør :)
(Du er forøvrig lagt til i mine personlige favoritter, Dunkman. Skriver du sakene dine først på vg-bloggen eller legges alt ut dobbelt?)
Hei,
her kommer en manuell trackback til min artikkel om samme tema på Vindpust:
Vitenskap og religion
Er vitenskap og religion inkommensurable størrelser? I Ideoblogg har Anders publisert kronikken «Logisk saltomortale om religion og vitenskap» som et tilsvar til Jens Ådne Rekkedal Hagas artikkel «Når parasitten tar kontrollen: religion og argumentativ metode» i tidsskriftet Argument #2/06.
Du stiller legitime spørsmål, men jeg spør meg (og deg) om ikke filosofien, ikke vitenskapen, er det rette domenet for de fleste interessante argumenter for og imot Guds eksistens. Jeg sysler for tiden med en tekst som oppsummerer filosofiske argumenter for Guds eksistens - tror det kan føre til noen spennende diskusjoner.
Jeg ser frem til å lese den teksten :)
Forøvrig må jeg bare påpeke at jeg ikke tror vi kan si noe om gud per se gjennom vitenskapen, kun noe om hvordan han/hun virker på verden. Dette kan selvsagt få konsekvenser for hvordan man tolker gud, men selve idéen om noe utenfor universet som er umulig avkrefte tror jeg har noe i seg.
Send en kommentar