Frykten for en død uten Gud – ikke-tilværelsen – skremmer nok mange inn i Jesu armer. Selv føler jeg meg ikke redd. Jeg ønsker likevel ikke å dø; jeg har veldig mye jeg skulle ha gjort før den tid, men selve døden og det som skjer etter den skremmer meg ikke. Og når noen nær meg dør blir jeg lei meg fordi de gikk glipp av så mye, fordi jeg ikke får møtt dem igjen og på vegne av alle andre som vil savne dem.
Spørsmål om tiden etter livet handler om frykt og følelser, så det er kanskje bedre å ty til poesien fremfor å skvise ut noen logisk svært sammenhengende setninger som ikke trenger gjennom den følelsesmessige barrieren.
etter livet
etter livet
drar vi dit vi var
før vi ble til
ingenting
ikke mørke, ikke tomhet
ingen fortvilelse eller savn
en god natts søvn
uten drømmer
med en morgen som aldri kommer
bare et tomrom blir igjen
fylt med minner og savn
så ikke dra fra oss før du må
men likevel, vær ikke redd
før du ble til
var det så ille?
så ikke frykt
men lev, så godt og lenge du kan
du får bare ett forsøk
Mange religiøse tror livet ikke gir mening uten Gud, men hvordan kan livet bli mer meningsfullt enn når vi bare har ett – og når det livet og alt vi fyller det med er det eneste vi får?
6 kommentarer
… lest …
Hvem er forresten forfatteren? Du?
Jeg prøvde å skrive litt om emnet i prosaform, men det ble bare rart. Tørt og ikke så veldig overbevisende. Så jeg prøvde meg med litt poesi. Hvor bra det funket er vanskelig for meg å vurdere, men det ble i alle fall bedre enn den opprinnelige teksten :)
Det funker veldig bra, Ars Ethica.
:)
Det var bra :)
Livet og døden er uadskillelige enheter. Én ting vet vi helt sikkert: Vi skal alle dø en dag. Det er felles for alt levende liv. For oss mennesker kan det være vanskelig å forsone oss med at alt er slutt når vi dør; det kjennes så usigelig smertefullt å ta innover seg at vi aldri mer skal treffe igjen våre kjære som er døde.
Personlig støtter jeg deg i dine ateistiske tanker. Min fornuft sier meg at det er slik og at religiøse tanker som innebærer en tro om et liv etter døden, er menneskeskapte forestillinger. Samtidig er jeg litt feig og forbeholder meg retten til å kalle meg agnostiker da jeg ikke kan være helt sikker på hva som skjer med oss når vi dør.
Diktet ditt var også svært godt skrevet!