Dersom du betviler at vi mennesker har samme stamfar som apene, er sjansene store for at du tviler på evolusjonsteorien. Og omvendt, dersom jeg klarte å overbevise noen om at menneskene faktisk har samme stamfar som apene, ville de sannsynligvis godta evolusjonsteorien. Man måtte også revurdert enkelte etiske og politiske systemer, blant annet fordi man måtte godta at menneskene er et dyr og en del av naturen, ikke noe separat fra den.
Når så sentrale ting som verdisystemer står på spill, spørs det hvor fruktbart det kan være å bruke tid og krefter på å forsøke å overbevise noen, selv om man har harde fakta. Jeg forsøker likevel å være åpen, og håper at eventuelle feil kan bli påpekt om det er egentlig er jeg som tar feil her.
1. Hierakisk taksonomisk klassifisering
Linné klassifisert dyr og planter i grupper etter fellestrekk før Darwin forklarte at gruppene ser ut som de gjør på grunn av divergent evolusjon og felles opphav. Ikke bare ligner mennesket i varierende grad på andre arter, men disse andre artene kan igjen plasseres i grupper avhengig av hvor mye disse ligner på hverandre. Vi menneskene er i en slik gruppe sammen med sjimpansene [pan] (som vi ligner mest på), og deretter gorillaene [gorilla] og så orangutangene [pongo].
2. Sammenlignbar anatomi
Vi mennesker er veldig like apene, men det er ingen grunn til at vi skulle gjøre det. Skjelettet i hendene våre ligner veldig på forbena til katter, hester, flaggermus og hvaler – selv om de skal brukes til helt forskjellige formål. Noen annen forklaring en felles opphav har jeg fortsatt til gode å høre om.
Se bare på hendene våre. De er til forveksling lik apenes hender, men det er de samme strukturene som går igjen i alle pattedyr, selv også to så spesielle pattedyr som hval og flaggermus. Alle eksemplene nedenfor har ett overarmsben, en “albue”, to underarmsben, et “håndledd”, flere ben i “hånden”, og deretter fingre som består av flere enkeltben og ledd. Vi burde sett hvaler med fiskelignende finner eller flaggermus med fuglelignende vinger om alle dyr var skapt for å leve i ett miljø og ikke stammet fra dyr som levde i andre miljø.
3. Sammenlignbar embryologi
Vi hadde ikke trengt å ha samme embryologiske utvikling som andre arter bare fordi vi ligner på dem, likevel er det slik. Ser man på kranieformen ser det ut som om mennesker har barnesjimpansehoder – pedomorfi (at man beholder en struktur fra barndommen) er kjent fra andre arter. Klarer du å se om dette er en sjimpanse- eller et menneskefoster? Klikk på bildet for å få svar (og ja, man kan se forskjellen her).
4. Sammenlignbar biokjemi
Jeg har hørt enkelte påstå at evolusjonsteorien er umulig å motbevise; det er kanskje fordi nær sagt alt av bevis peker i samme retning. De biokjemiske bevisene kom mange tiår etter at Darwin først lanserte sin teori, og dersom man ønsker en vitenskapelig bekreftelse på evolusjonsteorien, finner du det i biokjemien.
Mennesker har 23 kromosomer, mens aper har ett ekstra. Et kromosom inneholder så mye variert informasjon at man ikke bare kan ta det vekk, så hvor ble apens ekstra kromosom av? Det slo seg sammen med et annet kromosom og dannet det som i dag er menneskenes nest største kromosom, dvs nummer to. Dette vet vi fordi kromosomer har en spesiell baseparsekvens på endene (telomer) og rundt midten (centromer). Det spesielle med kromosom to er at det har rester av telomerstruktur midt i dagens kromosom nummer to, og i tillegg til den eksisterende centromeren har man rester av to andre centromerer. I tillegg til at strukturen i kromosom to sine armer er svært lik strukturen i de to apekromosomene. Hvorfor det ser slik ut om vi ikke har samme opphav som apene, venter jeg fortsatt på å få høre forklaringen på. På bilet til høyre er H menneske, C sjimpanse, G gorilla og O orangutang (jeg har blogget mer om dette her).
Mennesket er så likt et dyr som grisen at vi trolig kan få transplantert hjerter fra dem, men sjimpanser er enda likere – grunnen til at forskningen har arbeidet med grisehjerter er at det er lettere å avle opp griser og mindre etisk problematisk å drepe dem for organene deres sin skyld. Hvis man teller ulike basepar i de proteinkodende delene av genomet, har vi 99,75% til felles med sjimpansene. Denne variasjonen er spredt jevnt utover, men likevel er 29% av proteinene våre helt identiske (resten er stort sett bare svært like).
I en artikkel som ble trykket i Science i fjor, hadde en gruppe forskere sett på den genetiske likeheten mellom menneskers og sjimpansers celler fra hjerne, hjerte, nyrer, lever og testikler. På bildet står C for sjimpanse og H for menneske, og lengden på linjene indikerer den genetiske avstanden. Det som er slående er at den genetiske forskjellen mellom de to artene er størst for testikler og minst for hjerne. For hjerte, nyrer og lever ser vi derimot at forskjelle innad i artene er sammenlignbar med forskjellen mellom artene – fordi det er så lite seleksjonspress på de tre grunnleggende organene, har nøytrale mutasjoner dukket opp med århundrene. Slik er det fordi vi har felles stamfar med apene, og fordi det har vært et langt kraftigere seleksjonspress på de to førstnevnte organene enn de tre sistnevnte. Forskjellen på våre og sjimpansenes hjerner har dermed sannsynligvis mer å gjøre med genregulering enn proteiner.
5. Uperfekte kompromisser
Man ser at mange deler av kroppene våre er kompromisser som kommer av at evolusjonen aldri begynner med blanke ark, men kun kan arbeide med det som er der. For eksempel har mennesker bekken som er konstruert for både oppreist gange og det å gi fødsel til barn med store hoder, uten at det er fungerer perfekt til noen av delene (spesielt ikke i en tidsalder hvor keisersnitt ikke er mulig). Et annet eksempel er at strupehodet vårt er tilpasset tale men at det også er mye lettere å sette mat el.l. i vrangstrupen enn det er for andre dyr (se forskjellene mellomo sjimpanser og mennesker på bildet). Evolusjonen lar oss ikke ta ett steg tilbake for å ta to steg frem, så selv om separate hull for tale/pust og mat ville vært veldig mye bedre design, må vi nå risikere å sette mat i vrangstrupen.
6. Rudimentære strukturer (vestigial structures)
Blindtarm, visdomstenner, øremuskler og haleben er tre eksempler på strukturer vi ikke lenger har bruk for, men som det fortsatt finnes spor av hos de fleste mennesker (detaljert begrunnelse for blindtarmen her). Fordi vi ikke har like mye bruk for strukturene lenger, får ikke mutasjoner noe utslag på overlevelsesevnen og organene mister gradvis sine funksjoner. I 1992 ble det lansert en hypotese om at mennesker burde ha molekylene for å syntetisere vitamin C ettersom de fleste dyr bortsett fra primatene har denne egenskapen – og i 1999 fant man molekylære rester av genet for C vitamin-syntesisering. Akkurat som forventet var menneskers og sjimpansers gener mest like, deretter gorilla og orangutang.
7. Biogeografi
Det er et observert faktum at lignende arter gjerne lever i nærheten av hverandre. Afrika og Amerikas primater, og Madagaskars lemurer har mange grunnleggende trekk til felles (de er mer like hverandre enn andre pattedyr), samtidig som de har utviklet seg vekk fra hverandre på andre områder. Det samme ser vi hos mennesker – de aller fleste trekkene er felles, men noen trekk som ansiktsform, kroppsbygning, hår og hudfarge varierer med geografien. Det interessante er at amerikanere som lever i samme klima som afrikanere ikke er like dem i slike trekk. Det betyr at vi ikke kan ha blitt skapt for å passe til miljøet – da burde søramerikanere og afrikanere være langt likere – men at vi har utviklet oss i ulike retninger etter at folkegruppene skilte lag.
8. Paleobiogeografi
Mennesker ligner mest på sjimpanser og gorillaer, som bare finnes i Afrika, og under hypotesen om at lignende arter gjerne har felles opphav, spådde Darwin derfor i 1871 at de eldste menneskefossilene ville bli funnet i Afrika. Hypotesen ble bekreftet, ettersom alle de eldste hominidfossilene er funnet i Afrika, ikke Australia eller Amerika.
9. Fossilenes rekkefølge
Det som gjelder for hominidene gjelder for resten av fossilene også, vi ser at dagens arter blir vanskeligere å finne når vi graver oss nedover, og ingen av dagens arter finnes gjennom hele fossillaget. Det er også slik at vi finner fossilene i en bestemt rekkefølge; ingen moderne menneskefossiler er funnet sammen med apemenneskefossiler, vi finner dem hver for seg.
10. Fossile overgangsarter
Hvis vi ser på fossilene vi har funnet, er det som å se en film av utviklingen. Fossilene viser en kontinuitet vi ikke burde forvente om de ikke var beslektet og i utvikling. Bildet viser en kontinuerlig overgang fra et 2.6 millioner år gammelt fossil (B) til dagens Homo sapiens sapiens (N).
11. Arkeologiske spor
Dersom du tviler på at menneskene kan ha hatt en psykologisk utvikling i tillegg til den anatomiske og fysiologiske, trenger du egentlig bare se på den arkeologiske utviklingen. Fra svært enkle steinredskaper til mer komplekse verktøy ser vi en utvikling som gjenspeiler ferden fra apemennesker til mennesker.
Bildene viser den teknologiske utviklingen i redskaper fra 2.6 millioner år siden, 1.6 mås, 300 000 år siden og 50 000 år siden.
12. Økologisk koherens i fossilsammensetningen
I tillegg til at fossilenes rekkefølge tyder på at det har foregått en evolusjon, finner man uike økologiske systemer i de ulike lagene. Det er ikke slik at man bare finner store dinosaurer nederst og deretter mindre og mindre dyr (som man kanskje kunne vente om dyrene sank i forbindelse med en syndeflod), men hvert lag inneholder et bredt utvalg av dyr som fyller ulike nisjer og stort sett både har forfedre og etterfølgere i de andre lagene.
Det var altså tolv gode bevisgrupper for at vi mennesker deler forfedre med apene. Godtar du ikke dette, bør du sette deg ned og finne ut hvordan det kan ha seg at den overveldende bevismengden peker i samme retning. Godtar du det, får det potensielt konsekvenser for hvordan du må forholde deg til abort- og stamcellesaken, for grunnlaget for absolutte etiske lover, og for en eventuell bokstavelig tolkning av din religions skapelsesbereting.
Kilder: klikk på bildene for å lese artiklene de kommer fra, eventuelt kan du ta en titt på artikkelen som inspirerte meg til å skrive denne saken.
It is indeed remarkable that this theory has been progressively accepted by researchers, following a series of discoveries in various fields of knowledge. The convergence, neither sought nor fabricated, of the results of work that was conducted independently is in itself a significant argument in favor of this theory.
– Pope John Paul II addressing the Pontifical Academy of Sciences on October 22, 1996.
13 kommentarer
God gjennomgang, og min mening er at den er grunnleggende korrekt. Jeg trenger egentlig ikke gjøre annet enn å se på at apeunger leker for å få det bekreftet.
Dog har vitenskapen sine egne skjellett i skapet. Tanker om absolutter bør gjelde der også, men det gjør det åpenbart ikke. Vitenskapen har forlengst blitt en ny religion.
Og man behøver ikke være kristen eller religiøs for å være imot stamcelleforskning. Det er mer enn nok å se hva menneskenes “forbedring” av naturen har ført til.
Takk for positiv kritikk, er vanligvis bare de negative som legger igjen kommentarer :) La forøvrig ut et siste fotografi nederst i artikkelen som bevis på hvor like vi er de andre apene…
“Vitenskapen har forlengst blitt en ny religion.”
Det kommer an på hva du legger i “religion”. Det som for meg kjennetegner religion er vel at man ikke kan stille spørsmålstegn ved premissene eller konklusjonene. Blasfemi finnes ikke innenfor vitenskapen – det er ikke lenger vitenskap om man tyr til vold eller ber om lover for å nekte motstandere å ytre seg. I det øyeblikket man blir sint og ønsker å nekte meningsmotstandere å ytre seg, tenker man ikke lenger vitenskapelig.
“Og man behøver ikke være kristen eller religiøs for å være imot stamcelleforskning. Det er mer enn nok å se hva menneskenes “forbedring” av naturen har ført til.”
Derfor skrev jeg da også at man “potensielt” måtte ombestemme seg. Er man mot stamcelleforskning av samme grunn som man er mot abort, må man ombestemme seg. Er man mot stamcelleforskning av en annen grunn, er det ikke sikkert man må ombestemme seg.
Jeg får ganske mange (underdrivelse) usakelige kommentarer selv, så jeg vet hvordan det er.
Religion er dogmer, undertrykkelse av tanker og handling, som hos store deler av moderne vitenskap. Jeg er uenig i at det ikke er blasfemi der. Du kan skylde på enkeltmennesker, men da gjør du det samme eller bortimot det samme som de religiøse gjør og sier når de sier: skyld ikke på troen når menneskene synder. Dogmer dominerer vitenskapen. Ett eksempel blant mange på det er hvordan de behandler de som forsker på det paranormale. Hvis en forsker “innrømmer” at han tror at ufoene er utenomjordiske vesener, feks, er hans karriere over. Ett eksempel blant utallige.
Og så er det naturødeleggelsene som sagt. Teknologien eller i det minste den fullstendig ukritiske bruken av den, har ført oss til randen av selvødeleggelse.
“Religion er dogmer, undertrykkelse av tanker og handling, som hos store deler av moderne vitenskap. Jeg er uenig i at det ikke er blasfemi der. (…) Dogmer dominerer vitenskapen. Ett eksempel blant mange på det er hvordan de behandler de som forsker på det paranormale.”
Jeg antar ut i fra hvordan du skriver at du mener det er mer mellom himmel og jord enn hva vitenskapen godtar. Så vidt jeg kan se har det blitt gjort mye seriøs forskning på paranormale fenomener de siste tredve årene, og så langt har man ikke klart å påvise ett eneste fenomen. Det ville vært veldig interessant å se hvilke eksempler du tenkte på, rent konkret.
At man blir “frosset ut” eller får sparken fra seriøse institusjoner dersom man sier man tror på ufoer (eller Gud), har jeg svært liten tro på. At man kan miste jobben om man begynner å forske på det, virker ikke helt usannsynlig ettersom man da bruker en institusjons forskningsmidler på et prosjekt de kanskje mener ikke er innenfor deres område.
Angående utfrysingen finnes det ganske mange andre (og bedre) forklaringen på UFO-bortføringer etc. Min djerve påstand er at du ikke har satt deg godt inn i saken dersom du tror på det – eller at du ikke behandler dataene med tilstrekkelig objektivitet. Å ikke være objektiv eller saklig kan du miste respekt på – men om du tror på ufoer, løst definert, tror jeg ikke skader ryktet ditt mer enn om du tror på jesus eller allah.
Men for all del: kom mer enn gjerne med konkrete eksempler, eller skriv en sak på din egen blogg, så kommenterer jeg gladelig, så saklig jeg bare klarer :)
“Og så er det naturødeleggelsene som sagt. Teknologien eller i det minste den fullstendig ukritiske bruken av den, har ført oss til randen av selvødeleggelse.”
Man kan selvsagt gi forskningen skylda for dette, men den viktigste grunnen til at vi ødelegger miljøet nå er kanskje oppdagelsen av hvordan sykdommer smitter og dermed hvordan vi kan behandle en del sykdommer. Jeg ser også at konsekvensene har blitt negative, men jeg vil definitivt ikke kalle forskningen naturødeleggende – eller mener du det er galt å finne opp nye medisiner når dette senere kan føre til overbefolkning? Den samme forskningen har gitt oss prevensjon, og det er bare pga de religiøse dogmene at verdens katolikker og muslimer ikke kan/vil bruke prevensjon.
Interessant artikkel.
Hadde vi ikke hatt haleben så kunne vi jo strengt tatt ikke gått på do, ettersomd et er utallige muskler som er festet til det. Og barn som er født uten blindtarm har mye større dødlighet.
Hvordan kan du da si at man ikke trenger disse organene?
Kristian: om du bare røsker løs halebenet eller blindtarmen, vil selvsagt organismen ha reduserte sjanser. Det med å gå på do uten haleben tar jeg med en god klype salt med mindre du har referanser til det (da helst noen som ikke handler om evolusjonsteorien, men er nøytrale). Og at barn født uten blindtarm har økt dødelighet, er ikke underlig. Du trenger strengt tatt ikke venstrearmen din for å overleve i dagens samfunn, men barn født uten venstrearm har også mye større dødelighet enn andre barn fordi det må en mutasjon til for å bli født uten blindtarm. Og mutasjoner er vanligvis ugunstige. Dersom du derimot tar bort blindtarmen, ser man ikke noen merkbar redusert overlevelse – fordi vi knapt trenger den. (at mutasjoner vanligvis er ugunstige forklarer jo hvorfor vi fortsatt har den; litt tabloid kan man si at det er mer bry for evolusjonen å fjerne blindtarmen enn å la den bli, selv om vi egentlig ikke trenger den).
Ellers kan jeg jo påpeke at jeg har studert medisin, biologi og evolusjon på universitetsnivå i flere år. Det betyr ikke at jeg aldri tar feil (hadde det vært så vel:)), men det betyr at jeg vanligvis har mer dekning for noe enn det jeg skriver i teksten. Siden du spurte “hvordan jeg kunne si det” :)
http://no.wikipedia.org/wiki/Haleben
er på tredje året på molekylærbiologi selv!
å sette opp et cladediagramm som et bevis på fellesopphav er jo helt absurd!
hvor mange fylogenetisketrær har vi ikke sett de siste 20 årene? åssen kan vi vite at neste år kommer det et nytt et?
Hva er poenget med den wikipediaartikkelen? Spørsmålet er jo hvorfor vi er “skapt” med et haleben uten noen funksjon, ikke om man ville klart seg uten. Evolusjonen har den ulempen at den ikke klarer lange sprang og derfor må arbeide med det den har og ikke kan planlegge fremover. Kunne vi designet et menneske som fungerte like greit eller bedre, men uten haleben? Hvis vi hadde visst alt som var å vite om embryologisk utvikling og geners effekt, skulle det gå helt fint.
Angående fylogenetiske trær, har vi sett mange de siste årene, og vi kommer til å få se flere – for det første fordi vi vil oppdage mer om hvordan ting faktisk er, og vitenskapen ikke påstår å være noen fasit, men kan innrømme sine feil og går for den til enhver tid beste “løsningen”. I tillegg kan mange ulike trær brukes til å beskrive de samme observasjonene (iom at du enten overser dette eller ikke er klar over det, antar jeg at molekylærbiologer i dag kan like lite om evolusjon som f.eks. medisinstudenter flest :)
Ellers må du gjerne komme med eksempler på enorme forandringer som har kommet i de fylogenetiske trærne. Ingen jeg har hørt om har kunnet rokke ved poenget for denne artikkelen, som er evolusjonsteoriens holdbarhet. Dersom du egentlig ønsker å kverulere på at ingen fylogenetiske trær er 100% riktige, tror jeg nesten du må sette opp stråmannen din et annet sted :)
Der utivdet jeg like godt den wikipediaartikkelen, gitt :)
eksempelet er jo feks det morfologiske treet som har vært rådene i flere tiår, biologer hevdet bastant på at feks rotiferia var i slekt skap til de protosome dyreartene, så finner man en ny måte å kartlegge (den molekylæremetoden) de gamle teoriene har måtte brutalt kastet vekk, og feks en helt nye klasse (lophotrochozoa) måtte komme inn, noe som var utenkelig for bare 10-15 år siden.. Det som er liten tvil er at vitenskapen er i utrolig utvikling, og det vi stort sett finner ut er hvor lite vi egentlig vet. den eneste teorien som har holdt i mange tusen år, er den beste…
vil gjerne at du kan forklare overgangen mellom uorganiske til organsike stoffer for meg…?
Forsøker du å argumentere for at vitenskapen ikke kan være riktig nå ved å vise til beviser for at den ikke var riktig før? Da biter du deg jo i halen – dersom du mener den ikke har rett nå, kan jo ikke det bevise at den tok feil før og tankerekken kollapser.
Og hvis den eneste teorien som har holdt i mange tusen år er den beste, må jo det bety at babylonernes skapelsesberetning er bedre enn den kristne. Hvis det var alder som betydde noe?
Ang. spørsmål om organiske og uorganiske stoffer, er jeg usikker på om du bare er upresis eller kommer med et lurespørsmål. Meg bekjent dannes organiske stoffer både titt og ofte, eksempelvis på andre planeter i solsystemet. Dersom du spør meg hvordan de første cellene oppstod, har jeg noen hypoteser, men ingen av dem er bevist. Det er det som er så spennende med vitenskap: vi sitter ikke og innbiller oss at vi har alle svarene og vet alt enda, vi må være ydmyke og være klare for å innrømme feil i fremtiden. Slik biologene har gjort i eksempelet ditt. Du fremstår en smule mer arrogant når du hevder at den eneste teorien som har holdt i mange tusen år er den beste.