Ars Ethica

Bare for å gjøre rom for en litt mer personlig artikkel enn det som har blitt skrevet på Ars Ethica til nå: Jeg kan informere at det nå altså er bevist at jeg ikke ville blitt nazist under krigen. En lettelse. Jeg fikk angivelig også plass i motstandsbevegelsen, det var en hyggelig overraskelse. Og så meg da, moralsk pseudoabsolutist og evolusjonshekta som jeg er. Hvem hadde vel trodd det?

The test tracked 3 variables. How you compared to other people your age and gender: You scored higher than 45% on brainwashworthy, higher than 12% on antitolerant and higher than 52% on patriotic (The Would You Have Been A Nazi? Test finner du her)

Er jeg villig til å dø for noe jeg tror på? Ja, det tror jeg. I den eminente M. Night Shyamalan “Lady in the Water” (spoiler warning…) får hovedperson Vick Ran beskjed om at han kan redde verden ved å skrive ferdig boken sin, og at han attpåtil får æren for det etterpå. Dessverre får han også rede på at han kommer til å dø om han forsøker, og at han aldri vil få se sine politiske idéer fullbyrdet i en verden med fred på jord. Han velger å skrive ferdig boken. Jeg ville nok gjort det samme selv, eller i alle fall ønsket veldig sterkt å gjøre det (det er selvsagt umulig å vite slikt på forhånd, men jeg tror nå i alle fall det).

Jeg har tenkt veldig mye på hva jeg ville gjort i ulike situasjoner hvor jeg ville følt at verden var urettferdig. Om jeg satt på trikken og fikk se en enslig fyr bli banket opp av en gjeng - ville jeg da gjort noe? Jeg tenkte veldig mye på akkurat det i sommer etter at nettopp det skjedde med en homofil i Oslo (lenke/lenke) uten at noen grep inn. Uansett hvordan jeg spiller det ut i hodet mitt, ender det med at jeg sannsynligvis får grisejuling og i verste fall blir funksjonshemmet og dør - er det verdt å påta seg sånne konsekvenser når det ikke får så veldig mye å si for han som allerede ligger der og får juling?

Jeg tror jeg ville fått problemer med meg selv og min egen selvfølelse etter noe sånt - om jeg ikke gjorde noe. Noen uker eller måneder på sykehus og litt smerte ville ikke vært noe problem, men jeg ville vært skeptisk til å gripe inn om det ville få mer varige følger som fysisk eller psykiske funksjonshemminger. Så ærlig må jeg bare være.

Men å gå i døden for noe jeg trodde på dersom det ville redde verden? No problemo. I lys av akkurat det synes jeg offeret Mr. Kristus gjorde for snart 2000 år siden blir litt puslete. Du er helt overbevist om noe, du vet at det finnes en gud og at han er med deg, du vet at du skal dø og til og med stå opp igjen etter noen dager, og deretter er det opp i himmelen. Hva i alle dager skulle dette offeret være verdt? Å dø for en eller elleve er én sak; å dø for alle mennesker gjennom tidene blir noe helt annet. Spesielt når du får det kult etterpå. De aller fleste ville gjort det samme som Jesus om de var i hans situasjon, det føler jeg meg temmelig sikker på.

Og ikke for å skryte, men jeg ville gjort det samme som Vick fra “Lady In The Water” og Jesus, og jeg forventer ikke en gang at det venter meg noen belønning når jeg dævver - Roll Over Mr. Jesus, sier jeg bare.

(hvis du blir fornærmet av denne personlige artikkelen fordi du er nazist eller kristen, er det ditt problem.)

Edit: …og i Columbia drepes studentpolitikere fordi de er kritiske mot myndighetene. Og tenk at sånt skjer ulike steder i verden hver eneste dag. JCs offer blir bare mindre og mindre imponerende desto mer jeg tenker på det…