Jeg var til en homeøpat som med øyendiagnose leste meg opp. Han sa bl.a at høyre hjernehalvdel var topp. Dette fikk meg til å tenke. Under hukommelsestestingen før operasjonen viste psykologen meg på den ene testen 10 lapper med 10 tegn. Jeg var her så sliten at jeg begynte å dikte meg opp helt merkelige ting. Husker at psykologen var temmelig sjokket; Dette hadde han aldri opplevd før. Jeg klarte alle. Spurte på SSE om å få rapporten. Der står det; Urelatert verbalt materiale (liste med 10 ord) Eksepsjonelt raskt innlæring (alle på første forsøk)Det var jo høyre hjernehalvdel jeg brukte da – fantasien! F.eks Mette – det er hun uten flette, 10 = politi osv.

Mitt første bilde malet jeg på dagligstuen på SSE. Hadde da fått tilbakefall. Blitt kraftig mishandlet av min mor, slutt med type og flytting, syk bror, stefar alkoholiker osv.
Saksbehandleren min som fikk en tlf.fra min mor, leste hennes trusselbrev, fikk tak i alle brevene til innkassobyråer hvor hun hadde forfalsket mitt navn osv. hadde vært med på mye, men dette var det verste hun hadde opplevd. Hun ville bl.a ha henne anmeldt for dokumentforfalskning og voldsoffererstattning.

Ble nyskjerrig på hvor jeg hadde arvet kreativiteten min ifra. Besøkte min biologiske bestemor som jeg hadde hatt noe brevkontakt med. Hun er kreativ! Det klassiske bildet jeg malet på SSE var; At det er mørkt – men man kan se lyset. Den samme tankegangen hadde min bestemor på mange av sine bilder. Ikke minst – det var kjærlighet ved første blikk! Endelig en person som gjennomskuet min mors falske skuespill. Hun var ikke svigermors drøm. Hun så at min mor bl.a mishandlet meg allerede som spebarn. Min biologiske far tok her kontakt.

Var tilbake til homøopaten. Fortalte han dette og han ble veldig glad. Mente at nå ville jeg bli frisk! Minnet meg på konklusjonen min når jeg var nyoperert. Husk! 50% høyre og 50% venstre hjernehalvdel= Helheten. Jeg var også veldig plaget med uren hud. Det skyldtes binyrene mine; sa han.

Leste om; Traumer i tidlig barndom av Psykolog Rune Fardal. Her har jeg funnet alle svarene. Han kommer innpå mishandling av nære omsorgspersoner som opptrer mer nedbrytende enn oppbyggende. Barnet får “selvbildet” bekreftet gjennom økt sårbarhet som kombinert med skader i hjernens ulike nevronsystemer (hippocampus, hypo-talamus og amygdala). bidrar til at barnet utvikler ett falskt selv. Det ekte selvet blir undertrykt, ofte av en omsorgsperson som har store problemer med eget selvbilde.

Som han skriver; at den verste traumen man utsetter barn for, er å miste kontakten med en biologisk forelder.
De opplevelser et spebarn opplever blir via biokjemiske prosesser “bygget inn i personligheten”. Stresshormonet kortisol gir ett høyt blodtrykk, skader binyrene og hippocampus.

Den narsisstiske mor kan påføre barnet livsvarige skader gjennom sin “bruk” av barnet for sin egen bekreftelse. Barnet blir morens narsisstiske supply. Barnet mister sin barndom og blir opptatt av å tilfredstille sin mors forventninger i håp om å oppleve mer betinget kjærlighet. Moren ble av sine foreldre ødelagt emosjonelt, og tror hun beskytter beskytter barnet, men i realiteten utsetter slike mødre barnet for de samme overgrep som de selv ble utsatt for.

Her kommer også det falske skuespillet inn med deres optiske bedrag – sin “uskyldige” fasade. Dette er veldig vanskelig og avsløre da slike foreldre tilsynelatende, uttad, tar seg av sine barn bedre enn vanlig. Barnet går da inn i en tvangssituasjon der det ofrer mer og mer av seg selv for å tilfredstille forelderens forventninger som kommer i form av emosjonell utpressing av barnet. En utpressing som barnet ikke har noen forutsetning for å forstå. Barnet kommer da i en situasjon hvor det kun får bekreftet sin forelder. Forelderen blir ikke fornøyd uansett hvor mye barnet prøver. Barnet får skyldfølelse og havner i narsisstens garn.

Jeg var til en psykolog hvor jeg skulle prate om fra barndom av og opp. Det var ingenting han var mer enig i enn at jeg kom meg vekk i ung alder. Jeg fikk streng beskjed om å holde min mor på lang avstand. Hun elsker å ha sine nærmeste svakest. Slik at de blir enklere å bruke og utnytte til sin egen fordel. Da er hun intelligent, mener hun. Hun skader sine nærmeste slik at de får synlige problemer. Da kan hun hevde seg. Være øverst. Ikke minst, alt er jo gale med offeret. Det er jo logisk. Det er jo de som har synlige problemer. Uff! Stakkars henne. Kom igjen, gi henne litt oppmerksomhet nå. Sufs! Hun må jo være øverst! Det er utrolig mange naive støttespillere som biter på dette.

Hos en gestaltterapeaut skulle jeg engang legge hodet mitt på knærne og holde armene mine rundt. Jeg skulle forestille meg ett bilde. Hva føler du nå?; sa hun. Der spratt jeg opp; USYNLIG! Der var ordet. Dette var følelsen som lå i underbevisstheten.
Ja, epilepsien er ikke usynlig; svarte hun.

Min mor har nok alltid skullet hatt meg til å være hennes forlengede kroppsdel. Usynlig, er nok hva hun har følt seg. Eldst av 9 søsken og en meget likgyldig mor og en far som trøstet seg med litt for mye alkohol. Søskene konkurrerte på mange måter etter foreldrenes oppmerksomhet. Derfor skal hun alltid sette meg og bl.a min bror som konkurrenter. Jeg skal overta de følelsene hun ikke vil ha og prøver og fortrenge. Mine positive egenskaper og handlinger skal vries om til å være hennes slik at hun får all kreditt. Hun skal ha full makt over alle. Sørge for at de biter på hennes skuespill.

Husker bl.a at homøopaten fortalte meg at jeg stresset for mye, jeg var for pliktoppfyllende. Dette stemmer veldig. Det har nok låst seg fast ett spor fra jeg var liten. Jeg var kun synlig fysisk når jeg kunne brukes og utnyttes slik at hun kunne være perfekt, uttad. Psykisk skulle jeg være usynlig. Hun var på desperat jakt etter kritkk når jeg utførte hennes arbeid. Derfor har jeg nok aldri vært fornøyd med meg selv over alt arbeidet mitt og ser på arbeid som noe viktig. Å bli stilt krav til for å være synlig.

Uansett, så syntes jeg at hele vårt samfunn var veldig narsisstisk med venstre hjernehalvdel i narkose. 4-5% av befolkningen er psykopater. Psykopatene har en tendens til å jobbe innen det offentlige og innen politikk. Der får de automatisk makt, er øverst over de svake. Spiller ofte ett falsk skuespill og er respektløse. Ikke alle – men mange. Generelt sett, så er det veldig mye fokus på det negative. Man får f.eks sjeldent ett spørsmål i en vanskelig situasjon; er det noe du liker?