Ars Ethica

Da var kontantstøttesaken oppe i media igjen; nå beskylder KrF den rødgrønne regjeringen for å skyve innvandrerne foran seg i kampen for å fjerne kontantstøtten. May-Helen Molvær Grimstad (bildet) er stortingsrepresentant for KrF og har skrevet et åpent brev til statsråd Karita Bekkemellom som kuliminerer med tre temmelig ledende spørsmål:

Mener statsråden at barn av ikke-vestlige innvandrere som passes av foreldrene som 1- og 2- åringer, på generelt grunnlag kan sies å stille svakere ved skolestart enn andre norske barn?

Mener statsråden at det har en god sosial profil å frata innvandrerfamilier, som i mange tilfeller uansett vil velge å passe barna selv, kontantstøtten?

Nå er ikke jeg statsråd, men det betyr ikke at jeg ikke kan svare på spørsmålene – noe jeg har tenkt å forsøke på nå. Grimstad har åpenbart lest rapporten Bekkemellom refererte til i sine pressemeldinger, så vi ser hva hun har å si om saken:

Rapporten viser at det i perioden 1999-2004 har vært en stabil andel blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som er brukere av kontantstøtte. Fra 2003 til 2004 gikk andelen litt ned [fra 80 til 78, blogger anm.]. Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at ”stadig flere innvandrerfamilier mottar kontantstøtte”, slik rapporten ble presentert. For 2004 var antallet 1- og 2-åringer i innvandrerbefolkningen som bruker kontantstøtte på om lag 78 prosent, mot om lag 62 prosent i befolkningen for øvrig.

Nå er Grimstad uenig med SSB (og gjett hva – jeg tror jeg stoler på statistikerne der når de kaller en økning for en økning), men ser man bort fra det er tallene uansett ganske klare. Mange innvandrerbarn bruker kontantstøtte, det bestrider ikke en gang Grimstad. Hvis vi så skal se mer på de tre ledende og delvis populistiske spørsmålene:

Mener statsråden at barn av ikke-vestlige innvandrere som passes av foreldrene som 1- og 2- åringer, på generelt grunnlag kan sies å stille svakere ved skolestart enn andre norske barn?

Jeg uttaler meg som nevnt ikke som statsråd, men jeg vil påstå at om man er mer omgitt av mennesker som ikke snakker f.eks. kinesisk enn hva andre barn er, så vil man gjøre det dårligere på skolen enn disse andre barna dersom undervisningen foregår på kinesisk. Så, ja. Generelt er de nok svakere, selv om det garantert finnes masser av unntak.

Mener statsråden at foreldreretten, i denne sammenhengen retten til selv å velge omsorgsform for sine barn, også skal gjelde for innvandrerfamilier?

Det er da vitterlig ingen som har planer om å tvangsplassere utenlandske barn i barnehage (bortsett fra FrP, antar jeg). På samme måte som alle andre foreldre må foreldre som kommer fra andre land selv velge det som er best for deres barn (mens staten selvfølgelig sørger for at man unngår de verste overgrepene). Problemet er vel heller at staten i første omgang betaler folk for å ha barn hos dagmamma eller for at ikke-produktive mødre (nesten ingen fedre tar ut kontantstøtte) skal være hjemme med barna – for det er det kontantstøtten går til.

- I 1999 viste en undersøkelse at bare to tredjedeler av barna i hovedsak passet av foreldrene. For å sitere rapporten: “Poenget med kontantstøtten var at foreldre skulle få mer tid til barna sine. Vi ser at det i stor grad er mors yrkesaktivitet og kjennetegn ved mors arbeid som har betydning for om man mottar kontantstøtte eller ikke og for hvorvidt man passer barnet sitt selv.”
- Hvis mamma har heltidsjobb er nesten alle barna hos dagmamma, uavhengig av hvor mye far jobber. “I familier som mottar kontantstøtte, reduserer mor til en viss grad arbeidstiden sin. Fedre reduserer i svært liten grad arbeidstiden sin.”
- Hvis to foreldre tjente høyst én arbeidsinntekt var det 90% sjanse for at man mottok kontantsøtte mot 60% hvis man hadde en eneforelder med inntekt. Ergo er ikke dette noe som i stor grad gagner aleneforeldre heller, det er nok heller par der mor uansett skal være hjemmeværende.

Jeg skjønner at mange har lyst til å være hjemme med barna sine, og fødselspermisjon og lignende er jeg svært positiv til. At man skal få betalt fordi man velger å være hjemmeværende har jeg dog svært liten forståelse for. Mange forteller at hjemmeværende faktisk gjør en stor jobb med vasking, matlaging, etc – men må ikke arbeidende foreldre også gjøre dette da? Det er jo en grei ordning for familielivet at mor ordner hjemme slik at familien kan være sammen for kvalitetstid på kveldstid – men hvorfor skal vi betale folk for å leve i slik luksus når samfunnet ikke tjener noe på det? Ingen forventer luksus som fridager utover vanlig ferie hvis man er hjemme for å ha det moro med ungene, og ingen forventer støtte til luksusen det er å ansette hushjelp som gjør den jobben en hjemmeværende mor vil gjort. KrF ønsket med statsstøtten å lokke mødre hjem igjen, og uten at de helt har klart det, er jeg overbevist om at de har klart å holde en del kvinner hjemme.

Så: innvandrere skal få velge like mye som andre foreldre. Men dersom muligheten til å få kontantstøtte holder innvandrerkvinner unna integrering, må vi vel se på om det er verdt det å ha kontantstøtteordningen gående. Den holder mødre hjemme og barn ute av barnehage og i ufaglærtes oppbevaring. Jeg spør meg om pengene kanskje heller kunne blitt brukt på å bygge nok barnehager og SFO-plasser – noe som er nødvendig for å kunne fjerne kontantstøtten.

Mener statsråden at det har en god sosial profil å frata innvandrerfamilier, som i mange tilfeller uansett vil velge å passe barna selv, kontantstøtten?

Hvis innvandrerkvinner ønsker å være hjemme uansett (noe som er deres eget valg, ref. ovenfor) kan vi ikke hindre dem. Men vi kan gjøre det til et dyrt gode slik at folk må arbeide hardt for å få råd til det – som det er med alle andre goder og luksuser. I prosessen vil nok mange innse at det er bedre å bare ha ungene i barnehage og få seg en slags jobb. Resultatet vil bli mindre segregering og flere folk i arbeid. Og er det ikke det vi vil?