I diskusjoner om KRL-faget, om abortfiendtlige leger og andre saker hvor autoritetspersoners livssyn påvirker andre menneskers liv, kommer den (potensielt) gordiske knuten* livssynsnøytralitet opp. Et livssyn er – som ordet antyder – så innprentet i oss at vi vanligvis ikke selv merker at vi “bruker” det, iom at det bare “er” slik verden ser ut. Vi har alltid livssynsbrillene på, og selv om vi kan forestille oss hvordan verden ser ut med andre briller, blir dette aldri mer virkelig enn den virkeligheten som passerer gjennom og farges av livsynsbrillene du faktisk har på deg. For hvordan kan det være på noen annen måte enn slik det egentlig er [ser ut]? Den som er livssynsnøytral burde etter min mening være den som ikke har briller på og som ser verden for hva den egentlig er. Men hvordan kan man si om disse har briller på eller ei når brillene er usynlige? Og hvordan vet man om man selv om man har på seg briller?
Det er min påstand at alle mennesker – ved å ha et livssyn – implisitt mener at de andres livssyn egentlig ikke er helt riktig. Enten har de kristne helt rett i det de tror på, eller så er det noe feil med det de tror, for eksempel. Noen forsøker selvsagt å forene ved å si at “alle religioner har litt rett”, men sier da implisitt at alle religioner tar “en del” feil og at foreningssynet har mer rett (samt at flere religioner har en del diametralt motsatte egenskaper som ikke kan forenes). Agnostikerne og postmodernister vil kanskje påstå at de ikke fornærmer noen fordi de i praksis sier “jeg vet ikke”/”det er umulig å si noe 100% sikkert om gud”, men innser ikke at de er like ille som alle andre fordi de da avviser alle andre retninger som mindre sannsynlige enn sitt eget syn. Men dersom det finnes noen brilleløse, ville ikke også de mene at alle de andre har et litt farget syn på verden?
Nøytralitet har i følge min ordbok blant annet betydningene “å være upartisk, ikke ta parti (partisk: som tar parti for el. holder med en av partene, urettferdig, subjektiv)” og “som ligger midt mellom to ytterpunkter”. Med livssynsnøytral kan man slik jeg ser det mene to ting: enten en som ser verden uten livssynsbriller og dermed er upartisk, eller en som forener det alle livssyn har felles og dermed ligger mellom alle ytterpunktene. Det virker på meg som om mange forventer at en livssynsnøytral skal være enig med dem i alt, men kan da ikke ha skjønt at den nøytrale – ved å ikke holde med noen – nødvendigvis ikke vil kunne være enige i alt med noen.
Dersom det er slik at mennesker over hele verden ser virkeligheten gjennom fargede glass, ville jeg tro at den uten briller var en god kandidat til å se det alle andre har til felles med sitt syn. Svært mange vil dog mene at den såkalt livssynsnøytrale også har briller på, og de vil ha tungt for å svelge saker hvor den nøytrale ikke er enige med dem. I denne bloggen beskriver jeg noen kriterier som kan benyttes for å avgjøre hvem som har briller på.
Hvis det er slik at religiøse bærer preg av å ha på seg fargede briller som ateister ikke har, får det konsekvenser. Det virker ved første øyekast umulig at det livssynsnøytrale synet som skal være upartisk og være en mellomting mellom alle ytterpunktene, skal kunne avvise eksistensen av noen høyere makter – men dette er ikke tilfellet. Alle religiøse avviser påstander om mirakler, historier om guder og hellige skrifter – bortsett fra påstander om mirakler, historier om guder og hellige skrifter som gjelder deres egen religion. Et mirakel er jo nettopp spesielt fordi det ikke skjer hver dag og skal være et bevis for gud(ene)s eksistens, så om flere enn din egen gud får mirakler til å skje, minsker verdien av din gud. Skal man da trekke sammen hva alle religioner har til felles og er enige i, må det derfor være å avvise alle slike overnaturlige historier og påstander, men uten unntak. Det man ender opp med som livssynsnøytralt, blir da en tolerant humanistisk ateisme.
Med “tolerant” mener jeg en ateisme hvor man respekterer andres rett til å tro hva de vil selv om de ikke har godt av det og (innenfor rimelighetens grenser) går ut over samfunnet og mennesker rundt dem – uansett om det (rent objektivt sett) ikke er annet enn tøv og overtro. Med “humanisme” mener jeg at man gir menneskets kvaliteter en helt spesiell verdi, og med “ateisme” mener jeg at man avviser alle guder og overnaturlige undre uten å gjøre unntak for noen spesiell trosretning. Mange religiøse vil trolig ikke være enige i at den tolerante humanistiske ateismen representerer en slik nøytral mellomting, men de ender opp med en slik konklusjon nettopp fordi brillene deres hindrer dem i å se objektivt på deres egen religion.
* gordisk gordisk a2 (etter bynavnet Gordion, oldtidsby i Frygia) g- knute (etter sagnet om en innviklet knute i Zevs’ tempel i Gordion som Aleksander den store hogde over) innviklet oppgave som kan løses på en uventet og resolutt måte
