“If it walks like a duck, quacks like a duck and looks like a duck… it’s a duck.”
For ender skulle det altså være forholdvis rett frem å avgjøre om det er snakk om en and eller ei. For mennesker er saken ikke fullt så enkel. For friske mennesker midt i livet, er det ikke noe problem – vi ser jo at det er et menneske. Og vi ser at dyr ikke er mennesker. Men med grensetilfellene blir det litt værre:
- overgangen fra eggcelle til nyfødt
- overgangen fra mentalt frisk til hjernedød
- overgangen (utviklingsmessig) fra ape til menneske
Diskusjonen rundt eggcellen nærer liv til abortsaken.
Diskusjonen om friske og hjernedøde (som faktisk er et mer flytende kontinuum en mange tror) ga opphav til saken om Terry Schiavo. Her hjemme skapte det også problemer da sykehusledelsen og alle legene ved sykehuset i Stavanger ønsket å avslutte behandlingen til den lille jenta som ble hardt skadet i et jordras, mens faren ikke ønsket å gi opp – jentas far oppfattet jenta som “i live”, noe hun etter legenes definisjoner ikke var.
Overgangen utviklingsmessig fra ape til menneske er ofte oversett, men får enkelte til å avkrefte evolusjonsteorien fordi de mener den må ta feil. Det er likevel pussig at religiøse som forfekter et absolutt meneskeverd for embryoer, ikke tar inn over seg at de da også må gi menneskeverd til aper fordi overgangen ikke finnes.
Men over til kriteriene: Uansett hva vi finner på, vil mange falle utenfor, men jeg forfekter ikke noe absolutt moralsk syn på den måten at jeg enten gir full eller ingen moralsk status. På samme måte som du vil havne i fengsel for å torturere et barn, kanskje få en saftig bot for å torturere en hund, bli sett stygt på for å torturere en fisk og kanskje bare få oppgitte blikk om du torturerer et insekt, er det grader av moralsk status. Denne moralske statusen kommer ikke av at vi mennesker bare er mennesker, men av trekk som vi har (ovennenvte). Dersom vi deler disse trekene med en utenomjordisk rase som kommer på besøk, vil det være like galt å drepe et romvesen som et menneske. Derfor mener jeg at rettigheter som å få bestemme over sitt eget liv (hva skal jeg gjøre idag, hvem skal jeg stemme på ved valget, hva skal jeg bruke pengene mine til, om jeg skal få dø) må gis gradvis. Verdien av et liv er også noe jeg tenker bør gis gradvis – man kan ikke prioritere en kasse med befruktede egg fremfor to nyfødt barn, om man må velge hvem man skal redde ut av en brennende bygning.
(merk at det nok vil komme forandringer her etter hvert som jeg kommer på bedre tanker)
Fordi alle disse trekkene er et sett med kontinua (?) hvor man kun har gradvise overganger.
For å gjøre krav på (“menneskelig”) moralsk status:
- Ia: man må være bevisst seg selv, sine egne handlinger, og konsekvensene av disse.
- Ib: man må være istand til å oppfatte (aspekter ved) verden rundt seg.
- Ic: man må ha ønsker, behov og følelser.
Overordnet dette igjen:
- IIa: for å være et eget vesen og ikke en del av en annens kropp, kan man ikke være 100% avhengig av et annet (spesifikt) individ.
I tillegg til dette krever vi at mennesker:
(merk at dette er irrelevant for rettigheter)
- IIIa: har et menneskelig genotype og fenotype.
- IVa: Man må dog ha respekt for objekter som andre (med egen moralsk status) tillegger stor følelsesmessig verdi, selv om disse i seg selv ikke oppfyller kravene til egen moralsk status.
Noen konsekvenser:
Pasienter som er hjernedøde ikke har krav på mye moralsk status, iom at de ikke oppfyller noen av disse selv om de er “mennesker” og unike individer.
Et nyfødt barn er ikke 100% avhengig av noen annen spesifikk person, fordi flere ulike personer kan oppfostre barnet. Frem til ca 22-24 uke kan ikke dette sies om fostre fordi de er 100% avhengige av sitt opphav og følgelig ikke er en unik entitet men bare en del av mors kropp. Et befruktet preimplantert egg oppfyller på sin side ingen av Ia-c.
Man ser av IVa at man skal respektere et ufødt barn dersom mor og far tillegger det stor verdi og ønsker det til verden. Å tvinge på noen en slik abort er ikke bra. På samme måte som det er galt å vanhellige et lik, brenne en koran eller en kirke fordi noen tillegger den en verdi.
Samtidig respekterer vi den enkeltes rett til å dø (jamf ambulansepersonell som forlater døende dersom de er tilregnelige), men om man ikke er 100% bevisst sine egne handlinger (om man påstår det samme mens man er ruset eller deprimert), respekterer vi ikke personens ønske like mye og gir dem livreddende behandling eller hindrer dem i å ta sitt eget liv.
2 kommentarer
Hei Ars Ethica,
gratulerer med egen blogg. Den etikken du skisserer her ligger tett opp til Peter Singers. Denne etikken innebærer at det at man er et menneske ikke automatisk medfører rettigheter – man kan altså være et menneske (slik som det befruktede egget) uten å være en person i etisk forstand. Singers kriterier for “personhood” ligger nært det du setter opp her.
Jeg påpeker svakhetene i slik etikk i denne artikkelen, se spesielt avsnittet “det moralske hierarkiet”.
Takk for gratulasjonen og gratulerer med å være den første til å kommentere :)
Jeg skal sette meg mer inn i hva Singer egentlig mener i løpet av sommerferien, og selv om jeg kanskje er enig med det samme grunnsynet som ham gjenstår det jo å se om jeg kommer til samme konklusjon.
Du skriver at jeg må se på dette med det moralske hierarkiet, men her har jeg jo allerede sikret meg iom at jeg ikke deler opp i ikke-personer og personer. Som du også påpeker er det en glidende overgang i egenskaper, og jeg mener derfor det også må være en glidende overgang i rettigheter. Det er ironisk at du ber meg se på dette med det moralske hierarkiet, for i mine øyne står vi sammen mot Singer på akkurat dette punktet (med mindre det var poenget ditt?).
Hvis jeg skal oppsummere de andre innvendingene dine, må det bli omtrent slik:
(beklager dersom jeg lager stråmenn av noen av dem!)
- å trekke tilbake behandling (til mennesker, min anm.) er ikke det samme som å aktivt gi en morfinsprøyte
Dette er jeg enig med deg i. Jeg har dog ikke bestemt meg helt for hva jeg mener om aktiv dødshjelp enda, fordi det virker urettferdig at de som er for syke til å klare å ta sitt eget liv skal forbys det mens de som fortsatt er friske nok skal nektes det. Det handler også om – som når man trekker tilbake behandling – om å få lov til å dø med verdighet og i trygge og gode omgivelser kontra på et sykehus.
- Dyr-menneskesex er greit fordi mennesker er dyr
Jeg ser heller ikke noe etisk galt i å ha sex med dyr så lenge dyrene ikke plages av det. Jeg synes det virker motbydelig, men å spise avføring virker også motbydelig. Det gjør det derimot ikke til noe “galt”.
- Vi får en lagdeling av personer fra “mest person” til “minst person” og dette går ut over rettighetene til de svakeste
Her gjør du feilkoblingen at “mest menneske” skal få mer rettigheter/midler. Det er logikken som brukes når man gir mennesket særrettigheter fordi det er menneske, men ikke nødvendigvis gjeldende for andre etiske system. Jeg synes det virker fornuftig å gi mest midler til de som har mest behov. Rettigheter (som å stemme, bestemme over sitt eget liv) må psykisk syke, funksjonshemmede og kroniske seksualforbrytere gjøre seg fortjent til.
Dersom man ikke er i stand til å oppleve at man får midlene, tror jeg dog det er liten hensikt i å hjelpe. Eksempler er vannmaneter og hjernedøde personer.
- Man kan ikke definere hva en person er, man må gripe essensen
Du definerer selv hva en person er, men begrenser det til alt som har menneskelig genom. Du sier at dette “er” en person, og at jeg kun definerer kvaliteter. Jeg vil i så fall påpeke at mitt begrep er videre og definerer flere arter (foreløpig bare menneske, men kanskje vi møter romvesener?) og at menneskelig genom kun er en kvalitet som enkelte av disse har. Fornuft og alt det andre er det som “er” en person. Hvilket genom du har er vilkårlig. Er det moralsk akseptabelt å spise barna til intelligente romvesener?
Forøvrig: å påstå at det genetisk ikke er en glidende overgang mellom dyr og mennesker er også rett og slett feil.
- Hvem skal trekke grensen mellom mennesker og ikke-mennesker?
Du har et godt poeng i at andre har trukket denne grensen feil før, men biolog Dr Richard Dawkins kom med et profeti i en av sine siste bøker: I begynnelsen tenkte vi kun på oss selv og våre aller nærmeste, dette ble utvidet til stammen, nasjonen, rasen og nå hele arten. Hvor skal vi gå videre? Dawkins foreslår at vi vil inkludere menneskeapene (gorilla og sjimpanse) i det moralske begrepet, fordi disse er mer i slekt med oss enn de er i slekt med noen av de andre apene. Jeg tror en versjon av Singers filosofi vil kunne inkludere flere og i så måte være et skritt videre. Dessuten gjør den det praktiserte (og aksepterte) i medisinsk praksis (hjernedøde, etc) til noe akseptabelt. Men hvem skal så bestemme? Jeg tror det må være de samme som bestemmer hva som skal være rett og galt i dag: menneskene samfunnet består av.