Hopp over navigasjon

Fri vilje: hvordan utviklet den seg?

2.11.2008 – 22:00

Mennesket har frihet fra sin frie vilje. Men fordi vi er utviklet fra celler som har svært lite frihet, som igjen er utviklet fra forgjengere som ikke hadde noen frihet, har noe skjedd de siste tre milliarder år. Det er ikke fysikkens lover som har endret seg, det som har skjedd er evolusjon - utvikling. Men av hva? For de som mener den frie viljen er indeterministisk og svevende “der ute” blir det vanskelig å forstå hvordan mennesket kan ha fått den gradvis. En hendelse kan ikke være “litt” indeterministisk, på ett punkt i livets utvikling må noen ha vært den første til å endre en prosess’ deterministiske forløp. Filosofen Daniel Dennett hevder at det som har utviklet seg gradvis, er unngåelighet (oversatt fra “evitable”, antonymet til “inevitable” som betyr uunngåelighet). Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in bevissthet, evolusjon, filosofi, fri vilje, vitenskap | Kommentarer (2)

Fri vilje: Hvor plasseres ansvaret i et deterministisk univers?

1.11.2008 – 22:00

Hvordan kan jeg holdes til ansvar for handlinger jeg selv ikke er årsak til? I en deterministisk verden er jo alle hendelser i hjernen din forårsaket av andre hendelser, og det er ikke plass til noen overnaturlig og svevende sjel.

Vi har selvsagt en sjel, men den adlyder naturlovene. Som Giulio Giorgelli flere ganger siteres av Daniel Dennett:

“Si, abbiamo un anima. Ma e fatta di tanti piccoli robot.” (Ja, vi har en sjel. Men den er laget av massevis av bittesmå roboter!) - Giulio Giorelli

Innvendingen om at frihet ikke er mulig når delene våre ikke er frie virker intuitiv, men er urimelig. “Liv” er bygd opp av deler som ikke er levende (atomer, molekyler, celler), likevel er det få i dag som hevder at ingenting kan være levende. Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in bevissthet, filosofi, fri vilje, hjernen | Kommentarer (4)

Fri vilje: kan jeg velge i et deterministisk univers?

31.10.2008 – 22:00

Det andre store problemet med fri vilje er friheten: hvis jeg ikke kunne gjort annerledes enn jeg gjorde, kan jeg vel ikke være fri? Formulert mer formelt:

  1. If a person acts of her own free will, then she could have done otherwise.
  2. If determinism is true, no one can do otherwise than one actually does.
  3. Therefore, if determinism is true, no one acts of her own free will.

Hele problemet med regulativ kontroll av fri vilje hviler på ordet “kunne” (og andre ord som sier noe om mulighet). Kunne jeg tatt et annet valg enn det jeg gjorde? Eller, kunne jeg skrevet den forrige setningen annerledes? Hvis jeg kunne gjort det, kan vi sikkert være enige om at jeg har fri vilje. Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in bevissthet, filosofi, fri vilje, hjernen, vitenskap | Kommentarer (4)

Fri vilje: kan jeg forandre fremtiden i en forhåndsbestemt verden?

30.10.2008 – 22:00

I et indeterministisk univers er alle fremtider fysisk mulige, og ingenting er sikkert. I et deterministisk er derimot kun nøyaktig én av fremtidene mulig. Men har vi da, rent logisk sett, noen frihet?

Vi er vesener med ufullstendig kunnskap om verden, som kontinuerlig forsøker å se inn i fremtiden. Mange tenker at et problem med determinisme er at vi ikke kan forandre fremtiden, men faktum er at vi ikke kan forandre fremtiden uansett om verden er deterministisk eller indeterministisk: Fremtiden er jo det som ender opp med å skje, og det som ender opp med å skje var per definisjon fremtiden hele tiden. Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in bevissthet, filosofi, fri vilje, hjernen | Kommentarer (1)

Litt om forskning på fri vilje

29.10.2008 – 22:00

Et kjent eksperiment som ble gjennomført på syttitallet satte troen på den frie vilje på prøve. Ved å koble opp mennesker til en EEG-maskin som måler hjernebølger, en maskin som måler muskelaktivitet og en klokke klarte Benjamin Libet å vise at beslutningen om å spontant bøye i håndleddet kan ses i hjernen ca 300 ms før forsøkspersonen sier han oppfatter viljen til å bevege seg. Forsøket har blitt mye kritisert, dels på ren metodologisk bakgrunn (man måler eks. beslutningstiden på en annen måte enn man måler tiden det tar for signalet å gå fra hjernen til hånden), og dels fordi man ikke klarte å forutsi selve valget bøye/ikke bøye, bare tidspunktet for når man bestemte seg for å bøye. Likevel ble mange urolige av at personens vilje så ut til å komme 300 ms etter at hjernen hadde bestemt seg.

Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in bevissthet, filosofi, fri vilje, hjernen, vitenskap | Kommentarer (4)

Fri vilje + determinisme = sant?

28.10.2008 – 22:47

Har du fri vilje? Det opplever du helt sikkert at du har. Men hvordan vet du at du har fri vilje? Det er jo per definisjon umulig å teste, og hvis du leser de to første setningene mine innser du kanskje at det eneste du kan hevde å ha er “opplevelsen av fri vilje”. Noe mer har du ikke grunnlag for å påstå. Og noe mer enn “opplevelsen av fri vilje” trenger vi heller egentlig ikke forklare.

Som ateist mener jeg vi lever i et deterministisk univers, altså at alt som skjer i universet er forårsaket eller bestemt av summen av tidligere hendelser. Hvis determinismen er sann finnes det alltid bare én fysisk mulig fremtid, likevel tror jeg på fri vilje1. Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in filosofi, fri vilje, vitenskap | Kommentarer (16)

Fri vilje: en introduksjon

28.10.2008 – 22:42

“Jeg tenker hva jeg vil
Mitt ønske bestemmer,
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli
Min tanke er fri”

- Alf Cranner, “Min tanke er fri”

“Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og hjerne vil ha oppriktighet. Av oppriktig hjerte og fri vilje har jeg gitt deg alt dette.”

- David til Herren, 1 Krøn 29:17

For mange kristne er fri vilje selve nøkkelen til å forstå det så sentrale ondes problem som mange ateister bruker som forklaring på ikke å tro. For humanister er fri vilje så selvsagt at de i Norge har kalt medlemsavisen sin for Fri Tanke, og jeg har knapt vært i en borgerlig konfirmasjon hvor Alf Cranners “Din tanke er fri” ikke har blitt sunget.

Men en del troende bruker den frie viljens tilsynelatende umulighet som et argument mot naturalisme. For fri vilje, selv om vi tar det for gitt i dagliglivet, kan jo fremstå som en umulighet i et deterministisk univers. Mange ateister - meg selv inkludert - har derfor konkludert med at fri vilje ikke finnes. Det er, som jeg nå vil forsøke å forklare gjennom en serie poster, heldigvis ikke nødvendig å konkludere med. Jeg har endret syn og føler meg nå ganske sikker på at den frie vilje finnes. Begrunnelsen får du lese om i tekstene jeg lenker til nedenfor.

…

(Gamle lesere som er lei brutte løfter om snarlig publisering kan beroliges med at alle sakene nå er ferdigskrevet - det har tatt meg omtrent et halvår med når-jeg-føler-for-det-skriblerier - og vil legges ut automagisk hver dag etter denne, ettersom såpass sært stoff erfaringsmessig ikke utløser de helt store diskusjonene)

Av Ars Ethica | Posted in filosofi, fri vilje, humanisme, religion | Kommentarer (4)

Det Kosmologiske Argument: den ubevegede beveger

26.10.2008 – 22:16

Hvor kommer alt fra og hva satte alt i gang? Selv om vi forstår mer og mer om universet er det enkelte som mener det er enkelte spørsmål vi aldri kan eliminere:

“Spørsmålet vil jo alltid gjenstå: Hvem er det som står bak alt dette? Hvem er Opphavet? Hvem er Forfatteren? Hvem er Tilretteleggeren? Hvem er Den første beveger, Den ytterste årsak, Alle tings grunn?” - Haralds strøtanker

Disse retoriske spørsmålene - kjent som Det Kosmologiske Argument - er helt feil formulert, men virker som en god illustrasjon på hvorfor så mange trår feil i dette problemet. Spørsmålet er ikke “hva er det som står bak alt dette” eller “hva er opphavet”. Slike spørsmål hopper glatt utenom det bakenforliggende og langt viktigere spørsmålet: “Er det noe som står bak alt dette?”, “Er det noe opphav?” og så videre. Først når man har avklart dette premisset kan man begynne å stille “hvem” og “hvorfor”-spørsmål. Ha alltid det i mente.

Før vi begynner å svare på spørsmålet må vi også avklare noe annet svært viktig. Vi kan ikke utelukke at det “alt dette” har blitt “skapt” av noe, men hva betyr egentlig denne selvfølgeligheten? Det betyr bare det: at vi ikke kan utelukke det. På samme måte som vi egentlig ikke kan utelukke at verden ble til for 5 sekunder siden, eller at både du og jeg lever i en verden à la The Matrix akkurat nå. Når jeg kaller meg ateist erkjenner jeg at skaperens eksistens er mulig (lik de andre ikke-testbare påstandene), men ettersom den ikke er testbare og jeg ikke ser noen nytte i å tro på dem, lar jeg være (Occams Barberhøvel). Ateister som kategorisk avviser muligheten for at Gud eksisterer er naive ateister, og ofte fjorten år gamle (been there, done that).

Det Kosmologiske Argumentet

Det Kosmologiske Argument baserer seg på at alt må ha en årsak, og impliserer at denne “ubevegede beveger” må være Gud. Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in etikk | Kommentarer (15)

Hvor kommer alt fra?

25.10.2008 – 17:43

I anledning diskusjonen på enkelte andre blogger (de Undre tipset meg om var Harald og Virrvarr) legger jeg ut et dikt jeg skrev omkring påske om universets tilblivelse. Spørsmålet om hva som skapte universet fortjener en litt mer grundig og nøyaktig gjennomgang enn hva jeg klarer i kommunisere gjennom spede forsøk på barnerim, men dette får holde så lenge.

Hvor kommer alt fra?

Hvor kommer alt fra, alt som finnes omkring,
hver stjerne, hvert barn og hver ting?
Hva startet opp alt, hvorfor er verden slik?
Den kunne vært svært lite lik.

Noen tenker at Skaperen sparket igang
universet med varme og bang.
Andre tviler og tror det har skjedd av seg selv
etter vitenskaps lov og modell.

For hvem skapte vel skaperen tenker vi så,
og skaperens skaper attpå?
Og hvorfor er skaperen slik som han er,
glad i godhet, og ikke vulgær?

Svelg ei historier fra noens profet
som selvsagt selvfølgelighet.
Alle spørsmål om hvorfor ting er som de er
kan stilles, om guder især.

Barnerim er ikke den mest nøyaktige måten å kommunisere idéer på, men leseren får ta det med en klype salt og som en påminnelse om at man ikke alltid skal la seg overveldes av fancy forklaringer på det som egentlig er intuisjonspumper. Teologer kan like enkelt som barn målbinde med en uendelig rekke av “hvorfor det?”-spørsmål, men vi kan da vitterlig stille dem de samme spørsmålene tilbake også.

Av Ars Ethica | Posted in filosofi, poesi, religion, vitenskap | Kommentarer (2)

Å tro på ting som ikke finnes

28.09.2008 – 19:02

Jeg tror på ting som ikke finnes. Det som skal til for at jeg tror på noe er at det er nyttig å tro på det. Det kan kanskje høres ut som om jeg er veldig naiv, og det er kanskje rett, men jeg synes folk flest tror på veldig mye unyttig. Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in etikk, filosofi, religion | Kommentarer (13)

Hvorfor jeg er meg

25.09.2008 – 17:19

Hvorfor er jeg meg? Jeg kunne vel vært deg?

Conscious Entities skrev for litt siden om et filosofisk problem som innimellom popper opp i hodet mitt: hvorfor er jeg meg, og ikke noen andre?

“There are a few philosophical problems which occur spontaneously to people who know nothing of academic philosophy but have a naturally thoughtful inclination. The problem of free will is one, I think, and probably so is qualia; many people who never heard of David Chalmers sometimes ponder the ‘hard question’, asking themselves how they know that the blue they see ‘in their heads’ is the same as the blue other people see. […] (A)nother of these problems (is) Why am I me and not someone else?“

Som nordmann har man nær sagt en etisk forpliktelse til å forsøke og ta inn over seg at man er blant de rikeste prosentene av verdensbefolkningen, og i prosessen er det kanskje naturlig at man spør seg selv om hvorfor det har endt opp som det gjorde. Litt av tanken bak den omtanke og gyldne regel er kanskje “Det kunne vært meg.” Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in etikk | Kommentarer (3)

Er du i The Matrix nå?

22.09.2008 – 13:47

Har du hørt argumentet om at vi kanskje lever i en datasimulasjon uten at vi er klar over det, noe à la filmen The Matrix? Artikkelen “Are You Living in a Computer Simulation?” tar opp nettopp dette, og det interessante argumentet er at dersom man tror at menneskeheten noen gang vil ha teknologien til å lage en simulert verden (omtrent som i filmen The Matrix), må man også rent rasjonelt tro at vi mest sannsynlig befinner oss i den simulerte verdenen akkurat nå.

Argumentet presenteres som følger:

“at least one of the following propositions is true:

  1. the human species is very likely to go extinct before reaching a “posthuman” stage;
  2. any posthuman civilization is extremely unlikely to run a significant number of simulations of their evolutionary history (or variations thereof);
  3. we are almost certainly living in a computer simulation.

It follows that the belief that there is a significant chance that we will one day become posthumans who run ancestor-simulations is false, unless we are currently living in a simulation”

Grunnen til at du rent rasjonelt må tro at du lever i en “matriseverden” dersom du mener det noen gang vil bli teknologisk mulig å gjøre det, er at antallet mennesker som lever i nåtiden begrenser seg til noen milliarder. Antallet mennesker som i fremtiden vil kunne leve i en simulasjon av nåtiden er derimot nesten uendelig, ettersom en simulasjon av flere hundre leveår ikke trenger ta mer enn noen sekunder å gjennomføre hvis man rent hypotetisk sett har nok datakraft (i motsetning til The Matrix tenker man her at menneskene kun finnes i simulasjonen, uten noen kropp utenfor). Flere av disse simulerte virkelighetene ville også kunne gjennomføre sine simulasjoner igjen, og så videre. Fordi opplevelse av simulasjonen vil være (dvs. er definert som) identisk med opplevelse av virkeligheten er det umulig for oss å vite om vi er “ekte” eller simulert. Derfor må vi rent rasjonelt være enige i at det er mer sannsynlig at vi er blant det enorme flertallet som lever i den virkelighetstro simulasjonen, og ikke virkeligheten. Les Mer »

Av Ars Ethica | Posted in bevissthet, filosofi, hjernen, nevrovitenskap, sjel, vitenskap | Kommentarer (12)

Omskriving av historien

15.08.2008 – 15:36

En lang og lesverdig kommentar i Dagbladet (det går ikke helt klart frem at det er en kommentar, men det fremstår ikke helt som en artikkel) omtaler dommedagsprofetene i USA - som har klippekort til beslutningstagere i Det Hvite Hus og Kongressen. Jeg har hørt en del om dette før: om kristenlobbyister som har gått helt bort fra å preke for massene, og heller går målrettet etter beslutningstagerne, og om kristne som aktivt jobber for Dommedag. Nå som Russland har angrepet Georgia, tolkes dette som en bekreftelse på bibelske skrifter.

Det første jeg føler er frykt. Mennesker med atomvåpenbevæpnede venner ønsker faktisk at Dommedag skal komme. Huttetu.

Det andre jeg føler er en blanding av latter og irritasjon. At hellige skrifter kan tolkes som profetier for nær sagt enhver hendelse er ikke nytt. Det som er litt pussig er at alle dommedagsprofeter mente Russland var den store, stygge ulven frem til 1989. Spesielt siden 2001 har arabere vært styggingene. Når Russland nå bøller med andre land, kan alle dommedagsprofeter si “hva sa jeg”.

Problemet er kanskje at vi overlater det til dem selv å svare på det spørsmålet.

Av Ars Ethica | Posted in etikk | Kommentarer (13)

Arv tilrettelegger for miljø

12.08.2008 – 23:11

Ettersom de aller fleste studier på arv og miljø gjøres på tvillinger, vet man gjerne bare hvor arvelig et trekk er (alkoholisme, høyde, IQ, osv). Hvor styrt det er av gener vet man lite om - det kommer jo an på om den andre av de to tvillingene har det samme genet. En interessant artikkel om arv og miljø står å lese i Newswewk (via Slashdot). Genene våre - og ulike kombinasjoner av dem - legger til rette for hvordan vi reagerer på forholdsvis like miljø. En gang i fremtiden kan vi kanskje få tatt gentester av barna våre slik at vi kan gi dem den oppdragelsen som gir dem et best mulig liv videre.

Av Ars Ethica | Posted in etikk | Kommentarer (10)

Mirakel eller manglende kunnskap?

22.06.2008 – 0:34

Fra tid til annen dukker det opp historier om personer som våkner fra de døde etter hard bønn fra familiemedlemmene. Mens det religiøse perspektivet da er å hylle Gud og takke bønnen som virkemiddel, vil vi andre gjerne forsøke å finne ut hva det egentlig var som skjedde. Da er det godt å se en artikkel som for en gangs skyld har den andre typen fokus:

“«Dødfødt» baby våknet på vei til gravplassen - Fødselslege i India granskes.”

Legene tror at medikamenter gitt til mor før fødselen kan ha senket barnets hjerterytme så mye at man ikke fant noen puls. Å si seg fornøyd med å stemple hendelsen som et mirakel ville gjort at man ikke oppdaget et tilfelle av mangelfull behanding, og at flere kunne lidd samme eller verre skjebner. Nå som vi i etterpåklokskapens lys vet hvordan “mirakelet” skjedde, vil selvsagt ingen påstå at bønn var årsaken til denne hendelsen. Bønn er alltid en siste utvei som - heller enn å si “vi vet ikke hvordan det skjedde” - benyttes når man mangler fantasi eller kunnskap til å forklare det som har hendt. Det er neppe noen tilfeldighet at undrenes tid gradvis tok slutt etter hvert som menneskenes kunnskap om verden økte. Mange spørsmål vil for alltid forbi ubesvarte - fordi de er meningsløse intuisjonspumper - men det er godt å se at enkelte ting fortsatt utvikler seg i riktig retning.

…

Bildet er tatt av Foxtongue, og er tilgjengelig under en Creative Commons-lisens.

Av Ars Ethica | Posted in religion, vitenskap | Kommentarer (26)