Hopp over navigasjon

Satellitten og kloden

2.12.2009 – 13:05

Creative Commons: myyorgda

Farer rett frem gjennom rommet,
uforstyrret ensomhet.
Dreies sakte ut av kursen
av en tiltrekkende enhet.

Farten øker langsomt, gradvis.
Det går fort; den faller fritt.
I ellipse rundt planeten
har den blitt en satellitt.

Blindt beveget av den andre
uten selv å ha effekt:
blir i bane uten krefter
til å krasje eller fly vekk.

Begge kretser rundt en annen,
neglisjert, som sår med salt.
Solen varmer dog opp kloden,
uti rommet er det kaldt.

Først når natt lar svake skinne
blir et himmelsk nålestikk,
sattelitten, gjort til stjerne
av ett etterlengtet blikk.

***

Dette lille diktet ble skrevet ferdig for en del måneder siden, men har ligget på harddisken til nå. Litt av hensikten var å skrive noe fint med et bilde som tar utgangspunkt det jeg synes er vakkert med universet, naturalistisk sett. Noe av inspirasjonen kommer fra teksten til Dum Dum Boys’ “Englefjes”, som forøvrig inneholder en av mine all-time favorittlinjer.

Bildet er tilgjengelig under en Creative Commons-lisens, og er tatt av myyorgda. Det viser en himmel full av stjerner, og geostasjonære satellitter. Hva som er stjerner og hva som er satellitter vet jeg ikke.

Av Ars Ethica | Publisert i poesi | Kommentarer (1)

Helt supert

13.04.2009 – 11:10
Foto: Mountainbread (bildet er tilgjengelig under Creative Commons-lisens)

Hvis det er mer makt i to virksomme hender enn hundre foldet i bønn, hvor mye makt er det i femti hender som hviler rundt en fjernkontroll? (Foto: Mountainbread; bildet er tilgjengelig under Creative Commons-lisens)

I påsken har jeg oppdaget DVD-serien Heroes, og selv om jeg vanligvis unngår både levende bilder (“TV”) og serier, fenget den veldig. Uten å avsløre noe mer enn baksiden av coveret går serien ut på at “vanlige” mennesker oppdager at de er “uvanlige” (de har superkrefter), og deretter oppstår det en historie rundt de vanlige spørreordene: Hvem er A? Hva er B? Hvor er C? Når foregikk D? Hvorfor skjedde E? Hvordan forløp F? Det er egentlig det hele; relativt ukontroversielle greier. X-Men møter Smallville møter Back to the Future møter Lady in the Water møter stort sett alle superheltfilmer du har sett. Likevel fenget det altså veldig, spesielt begynnelsen av serien hvor de vanlige menneskene endelig oppdager hvorfor de har gått rundt med følelsen av å ha en viktig skjebne. Les Mer »

Av Ars Ethica | Publisert i filosofi | Kommentarer (5)

En flott liten film

5.04.2009 – 15:02
Av Ars Ethica | Publisert i etikk | Kommentarer (7)

Statlig omsorg

18.12.2008 – 12:26

NAV får mye kjeft for tida. Og mye av det er sikkert fortjent. Ikke minst fordi jobben de gjør er så utrolig viktig.

When your sparkle evades your soul
I’ll be at your side to console
When your standing on the window ledge
I’ll talk you back from the edge
I will, I will turn your tide
Be your Shepard and your guide
When your lost in the deep and darkest place around
May my words walk you home safe and sound

When you say that I’m no good and you feel like walking
I need to make sure you know that’s just the prescription talking
When your feet decide to walk you on the wayward side
Climbing up upon the stairs and down the downward slide
I will, I will turn your tide
Do all that I can to heal you inside
I’ll be the angel on your shoulder
My name is Geraldine, I’m your social worker

I see you need me
I know you do

Av Ars Ethica | Publisert i poesi, politikk | Legg igjen en kommentar

Å angre på å bli mor

17.12.2008 – 1:57

Det er interessant at all forskning som gjøres på abort (og som forøvrig viser at abort ikke er skadelig for mor) ser bort fra de som velger å få barn. Vi vet med andre ord en god del om de som er sikre på at de vil abortere, de som er i tvil og de som endrer mening til å abortere. Nå er det slik at nesten alle som tar abort hadde bestemt seg på forhånd, og svært mange barn trolig er planlagt. Men uten å vite noe om de som valgte å få barn etter at kondomet sprakk eller om de som ble overtalt til å føde har vi ingenting å sammenligne den emosjonelle effekten av abort på de som ikke aner hva de skal gjøre med fosteret i magen. Den eneste grunnen til å se bort fra de fødende – utover at det kan være metodologisk utfordrende for forskerne – er at vi gjør antagelsen at alle blir lykkeligere av å få barn.

“Hvordan si at jeg elsker deg og ønsker deg ikke vekk, men jeg ønsker også at jeg hadde den samme friheten og det samme livet som før jeg fikk deg?” – Aftenposten 12.12.08

Kronikken er lesverdig, om ikke annet fordi den synliggjør hvor tabubelagt det er å mene noe slikt. Uten at det betyr at denne typen skjebner ikke finnes.

…

PS: denne vesle posten handler ikke om abortetikk eller om hvorvidt abort er skadelig for mor. Hvis du hadde tenkt å poste kommentarer som dreier seg om det finnes det nok av andre poster på denne bloggen som er bedre egnet.

Av Ars Ethica | Publisert i abort, vitenskap | Kommentarer (10)

Lyset i kjøleskapet

24.11.2008 – 1:00

kjoleskap03s

Lyset i kjøleskapet

Jeg river opp døren og stirrer mot pæren,
den gløder som om allting er helt som før
så lukker jeg døren og skuler mot glipen,
og så lenge den syns, er jeg observatør.

Er det mørkt der inne eller lyser det fortsatt?
Jeg kunne jo undersøkt ved å se inn,
men når døren går opp ville mørket forsvinne
og jeg vil på nytt myse mot lampeskinn.

Tenk om følelsen “meg” er som kjøleskapslys?
brått til stede når jeg stopper opp, tar en titt.
Ei som arktiske somre med lys dag og natt,
kun ved invitasjon var min sjel på visitt?

Av Ars Ethica | Publisert i bevissthet, filosofi, hjernen, poesi, sjel, vitenskap | Kommentarer (9)

Fri vilje: hvordan utviklet den seg?

2.11.2008 – 22:00

Mennesket har frihet fra sin frie vilje. Men fordi vi er utviklet fra celler som har svært lite frihet, som igjen er utviklet fra forgjengere som ikke hadde noen frihet, har noe skjedd de siste tre milliarder år. Det er ikke fysikkens lover som har endret seg, det som har skjedd er evolusjon – utvikling. Men av hva? For de som mener den frie viljen er indeterministisk og svevende “der ute” blir det vanskelig å forstå hvordan mennesket kan ha fått den gradvis. En hendelse kan ikke være “litt” indeterministisk, på ett punkt i livets utvikling må noen ha vært den første til å endre en prosess’ deterministiske forløp. Filosofen Daniel Dennett hevder at det som har utviklet seg gradvis, er unngåelighet (oversatt fra “evitable”, antonymet til “inevitable” som betyr uunngåelighet). Les Mer »

Av Ars Ethica | Publisert i bevissthet, evolusjon, filosofi, fri vilje, vitenskap | Kommentarer (6)

Fri vilje: Hvor plasseres ansvaret i et deterministisk univers?

1.11.2008 – 22:00

Hvordan kan jeg holdes til ansvar for handlinger jeg selv ikke er årsak til? I en deterministisk verden er jo alle hendelser i hjernen din forårsaket av andre hendelser, og det er ikke plass til noen overnaturlig og svevende sjel.

Vi har selvsagt en sjel, men den adlyder naturlovene. Som Giulio Giorgelli flere ganger siteres av Daniel Dennett:

“Si, abbiamo un anima. Ma e fatta di tanti piccoli robot.” (Ja, vi har en sjel. Men den er laget av massevis av bittesmå roboter!) – Giulio Giorelli

Innvendingen om at frihet ikke er mulig når delene våre ikke er frie virker intuitiv, men er urimelig. “Liv” er bygd opp av deler som ikke er levende (atomer, molekyler, celler), likevel er det få i dag som hevder at ingenting kan være levende. Les Mer »

Av Ars Ethica | Publisert i bevissthet, filosofi, fri vilje, hjernen | Kommentarer (5)

Fri vilje: kan jeg velge i et deterministisk univers?

31.10.2008 – 22:00

Det andre store problemet med fri vilje er friheten: hvis jeg ikke kunne gjort annerledes enn jeg gjorde, kan jeg vel ikke være fri? Formulert mer formelt:

  1. If a person acts of her own free will, then she could have done otherwise.
  2. If determinism is true, no one can do otherwise than one actually does.
  3. Therefore, if determinism is true, no one acts of her own free will.

Hele problemet med regulativ kontroll av fri vilje hviler på ordet “kunne” (og andre ord som sier noe om mulighet). Kunne jeg tatt et annet valg enn det jeg gjorde? Eller, kunne jeg skrevet den forrige setningen annerledes? Hvis jeg kunne gjort det, kan vi sikkert være enige om at jeg har fri vilje. Les Mer »

Av Ars Ethica | Publisert i bevissthet, filosofi, fri vilje, hjernen, vitenskap | Kommentarer (6)

Fri vilje: kan jeg forandre fremtiden i en forhåndsbestemt verden?

30.10.2008 – 22:00

I et indeterministisk univers er alle fremtider fysisk mulige, og ingenting er sikkert. I et deterministisk er derimot kun nøyaktig én av fremtidene mulig. Men har vi da, rent logisk sett, noen frihet?

Vi er vesener med ufullstendig kunnskap om verden, som kontinuerlig forsøker å se inn i fremtiden. Mange tenker at et problem med determinisme er at vi ikke kan forandre fremtiden, men faktum er at vi ikke kan forandre fremtiden uansett om verden er deterministisk eller indeterministisk: Fremtiden er jo det som ender opp med å skje, og det som ender opp med å skje var per definisjon fremtiden hele tiden. Les Mer »

Av Ars Ethica | Publisert i bevissthet, filosofi, fri vilje, hjernen | Kommentarer (1)

Litt om forskning på fri vilje

29.10.2008 – 22:00

Et kjent eksperiment som ble gjennomført på syttitallet satte troen på den frie vilje på prøve. Ved å koble opp mennesker til en EEG-maskin som måler hjernebølger, en maskin som måler muskelaktivitet og en klokke klarte Benjamin Libet å vise at beslutningen om å spontant bøye i håndleddet kan ses i hjernen ca 300 ms før forsøkspersonen sier han oppfatter viljen til å bevege seg. Forsøket har blitt mye kritisert, dels på ren metodologisk bakgrunn (man måler eks. beslutningstiden på en annen måte enn man måler tiden det tar for signalet å gå fra hjernen til hånden), og dels fordi man ikke klarte å forutsi selve valget bøye/ikke bøye, bare tidspunktet for når man bestemte seg for å bøye. Likevel ble mange urolige av at personens vilje så ut til å komme 300 ms etter at hjernen hadde bestemt seg.

Les Mer »

Av Ars Ethica | Publisert i bevissthet, filosofi, fri vilje, hjernen, vitenskap | Kommentarer (4)

Fri vilje + determinisme = sant?

28.10.2008 – 22:47

Har du fri vilje? Det opplever du helt sikkert at du har. Men hvordan vet du at du har fri vilje? Det er jo per definisjon umulig å teste, og hvis du leser de to første setningene mine innser du kanskje at det eneste du kan hevde å ha er “opplevelsen av fri vilje”. Noe mer har du ikke grunnlag for å påstå. Og noe mer enn “opplevelsen av fri vilje” trenger vi heller egentlig ikke forklare.

Som ateist mener jeg vi lever i et deterministisk univers, altså at alt som skjer i universet er forårsaket eller bestemt av summen av tidligere hendelser. Hvis determinismen er sann finnes det alltid bare én fysisk mulig fremtid, likevel tror jeg på fri vilje1. Les Mer »

Av Ars Ethica | Publisert i filosofi, fri vilje, vitenskap | Kommentarer (33)

Fri vilje: en introduksjon

28.10.2008 – 22:42

“Jeg tenker hva jeg vil
Mitt ønske bestemmer,
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli
Min tanke er fri”

- Alf Cranner, “Min tanke er fri”

“Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og hjerne vil ha oppriktighet. Av oppriktig hjerte og fri vilje har jeg gitt deg alt dette.”

- David til Herren, 1 Krøn 29:17

For mange kristne er fri vilje selve nøkkelen til å forstå det så sentrale ondes problem som mange ateister bruker som forklaring på ikke å tro. For humanister er fri vilje så selvsagt at de i Norge har kalt medlemsavisen sin for Fri Tanke, og jeg har knapt vært i en borgerlig konfirmasjon hvor Alf Cranners “Din tanke er fri” ikke har blitt sunget.

Men en del troende bruker den frie viljens tilsynelatende umulighet som et argument mot naturalisme. For fri vilje, selv om vi tar det for gitt i dagliglivet, kan jo fremstå som en umulighet i et deterministisk univers. Mange ateister – meg selv inkludert – har derfor konkludert med at fri vilje ikke finnes. Det er, som jeg nå vil forsøke å forklare gjennom en serie poster, heldigvis ikke nødvendig å konkludere med. Jeg har endret syn og føler meg nå ganske sikker på at den frie vilje finnes. Begrunnelsen får du lese om i tekstene jeg lenker til nedenfor.

…

(Gamle lesere som er lei brutte løfter om snarlig publisering kan beroliges med at alle sakene nå er ferdigskrevet – det har tatt meg omtrent et halvår med når-jeg-føler-for-det-skriblerier – og vil legges ut automagisk hver dag etter denne, ettersom såpass sært stoff erfaringsmessig ikke utløser de helt store diskusjonene)

Av Ars Ethica | Publisert i filosofi, fri vilje, humanisme, religion | Kommentarer (5)

Det Kosmologiske Argument: den ubevegede beveger

26.10.2008 – 22:16

Hvor kommer alt fra og hva satte alt i gang? Selv om vi forstår mer og mer om universet er det enkelte som mener det er enkelte spørsmål vi aldri kan eliminere:

“Spørsmålet vil jo alltid gjenstå: Hvem er det som står bak alt dette? Hvem er Opphavet? Hvem er Forfatteren? Hvem er Tilretteleggeren? Hvem er Den første beveger, Den ytterste årsak, Alle tings grunn?” – Haralds strøtanker

Disse retoriske spørsmålene – kjent som Det Kosmologiske Argument – er helt feil formulert, men virker som en god illustrasjon på hvorfor så mange trår feil i dette problemet. Spørsmålet er ikke “hva er det som står bak alt dette” eller “hva er opphavet”. Slike spørsmål hopper glatt utenom det bakenforliggende og langt viktigere spørsmålet: “Er det noe som står bak alt dette?”, “Er det noe opphav?” og så videre. Først når man har avklart dette premisset kan man begynne å stille “hvem” og “hvorfor”-spørsmål. Ha alltid det i mente.

Før vi begynner å svare på spørsmålet må vi også avklare noe annet svært viktig. Vi kan ikke utelukke at det “alt dette” har blitt “skapt” av noe, men hva betyr egentlig denne selvfølgeligheten? Det betyr bare det: at vi ikke kan utelukke det. På samme måte som vi egentlig ikke kan utelukke at verden ble til for 5 sekunder siden, eller at både du og jeg lever i en verden à la The Matrix akkurat nå. Når jeg kaller meg ateist erkjenner jeg at skaperens eksistens er mulig (lik de andre ikke-testbare påstandene), men ettersom den ikke er testbare og jeg ikke ser noen nytte i å tro på dem, lar jeg være (Occams Barberhøvel). Ateister som kategorisk avviser muligheten for at Gud eksisterer er naive ateister, og ofte fjorten år gamle (been there, done that).

Det Kosmologiske Argumentet

Det Kosmologiske Argument baserer seg på at alt må ha en årsak, og impliserer at denne “ubevegede beveger” må være Gud. Les Mer »

Av Ars Ethica | Publisert i etikk | Kommentarer (15)

Hvor kommer alt fra?

25.10.2008 – 17:43

I anledning diskusjonen på enkelte andre blogger (de Undre tipset meg om var Harald og Virrvarr) legger jeg ut et dikt jeg skrev omkring påske om universets tilblivelse. Spørsmålet om hva som skapte universet fortjener en litt mer grundig og nøyaktig gjennomgang enn hva jeg klarer i kommunisere gjennom spede forsøk på barnerim, men dette får holde så lenge.

Hvor kommer alt fra?

Hvor kommer alt fra, alt som finnes omkring,
hver stjerne, hvert barn og hver ting?
Hva startet opp alt, hvorfor er verden slik?
Den kunne vært svært lite lik.

Noen tenker at Skaperen sparket igang
universet med varme og bang.
Andre tviler og tror det har skjedd av seg selv
etter vitenskaps lov og modell.

For hvem skapte vel skaperen tenker vi så,
og skaperens skaper attpå?
Og hvorfor er skaperen slik som han er,
glad i godhet, og ikke vulgær?

Svelg ei historier fra noens profet
som selvsagt selvfølgelighet.
Alle spørsmål om hvorfor ting er som de er
kan stilles, om guder især.

Barnerim er ikke den mest nøyaktige måten å kommunisere idéer på, men leseren får ta det med en klype salt og som en påminnelse om at man ikke alltid skal la seg overveldes av fancy forklaringer på det som egentlig er intuisjonspumper. Teologer kan like enkelt som barn målbinde med en uendelig rekke av “hvorfor det?”-spørsmål, men vi kan da vitterlig stille dem de samme spørsmålene tilbake også.

Av Ars Ethica | Publisert i filosofi, poesi, religion, vitenskap | Kommentarer (2)
Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.